Fellesbetegnelsen for de regulære, væpnede styrkene er Folkets frigjøringshær, som ble grunnlagt 1927 som kommunistpartiets militære gren. Det er allmenn verneplikt for menn fra fylte 18 år (kvinner kan gjøre frivillig tjeneste i ikkestridende enheter); militærtjenesten skjer etter utvelgelse. Tjenestetiden er to år.

Det samlede styrketall var i 2014 i følge tall fra IISS 2 333 000, i tillegg en reserve på omkring 510 000. De halvmilitære styrkene, Folkets væpnede politi, som har oppgaver innen grensevakt og indre sikkert, utgjorde 660 000 personell.

Kina har kjernefysiske, strategiske våpen som kan leveres med interkontinentale ballistiske missiler og mellomdistansemissiler fra land, ballistiske missiler fra en strategisk undervannsbåt, og med fly.

Hæren hadde 2014 en personellstyrke på omkring 1 600 000, hvorav omkring 800 000 vernepliktige. Tyngre materiell omfattet 6540 stridsvogner (hvorav en stor andel type 59 og moderniserte varianter av denne), 750 lette stridsvogner, 3850 stormpanservogner og 5020 pansrede personellkjøretøy. I tillegg blant annet 839 helikoptre, hvorav 150 kamphelikoptre. Hæren opererer og droner.

Flyvåpenet hadde en personellstyrke på 398 000. Materiell omfattet blant annet 842 jagerfly (528 J-7, 144 J-8, 95 J-11 og 75 Su-27), 106 bombefly av typen H-6, over 573 kampfly (over 270 J-10, over 110 J-11, 120 JH-7 og 73 Su-30), 120 angrepsfly av typen Q-5, 13 EK-fly, fire ELINT-fly, åtte AEW&C-fly, 11 tankfly, over 325 transportfly, 900 treningsfly, og over 50 helikoptre. I tillegg blant annet droner.

Marinen hadde en personellstyrke på omkring 235 000, hvorav omkring 10 000 marinesoldater. Flåten omfattet fire strategiske undervannsbåter med ballistiske missiler, 66 taktiske undervannsbåter, hvorav fem er atomdrevne, ett hangarskip, tre dokklandingsskip, 17 jagere, 54 fregatter, 15 korvetter, over 200 patruljefartøy, over 50 minesveipere, 238 landgangsfartøy, og 211 hjelpefartøy.

Marinens flyvåpen hadde blant annet 24 jagerfly, 30 bombefly, 228 kampfly, 66 transportfly og over 80 helikoptre av forskjellige typer. I tillegg middelstunge og tunge droner.

Kina deltok i 2014 i FN-operasjoner i Adenbukta med tre marinefartøy, i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) med 221 personell, felthospital og 12 observatører, på Elfenbenskysten (UNOCI) med fire observatører, i Libanon (UNIFIL) med 218 personell og felthospital, i Liberia (UNMIL) med 563 personell, felthospital og to observatører, i Mali (MINUSMA) med 402 personell og felthospital, i Midtøsten (UNTSO) med fem observatører, i Sør-Sudan (UNMISS) med 347 personell, felthospital og tre observatører, i Sudan (UNAMID) med 233 personell, og i Vest-Sahara (MINURSO) med 10 observatører.

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2015). The Military Balance 2015, kap. 6, Asia, 237-246.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.