Kina militærparade
Kinesiske soldater i FN-uniform under en militærparade ved feiringen av Kinas nasjonaldag 1. oktober 2019.
Av /NTB Scanpix.
Folkets frigjøringshær
Folkets frigjøringshær er det kinesiske kommunistpartiets militærapparat og styres av partiet via en militærkommisjon.
Av .
Kinesisk stridsvogn
Den kinesiske stridsvognen type 96.
Kinesisk stridsvogn
Av /Shutterstock.

Fellesbetegnelsen for de regulære, væpnede styrkene i Kina er Folkets frigjøringshær, som ble grunnlagt 1927 som kommunistpartiets militære gren. Det er allmenn verneplikt for menn fra fylte 18 år, militærtjenesten skjer etter utvelgelse. Tjenestetiden er to år. Kvinner kan gjøre frivillig tjeneste i ikkestridende enheter.

Det samlede styrketall for Kina er 2 035 000 aktivt personell, i tillegg en reserve på omkring 510 000 personell. De halvmilitære styrkene, Folkets væpnede politi, som har oppgaver innen grensevakt og indre sikkerhet, utgjorde 500 000 personell. Kystvakten faller inn under Folkets væpnede politi.

Kina har kjernefysiske, strategiske våpen som kan leveres med interkontinentale ballistiske missiler og mellomdistansemissiler fra land, ballistiske missiler fra en strategisk undervannsbåt, og med fly.

Kina har over 200 militære satelitter og er også rapportert å skulle ha antisatellittmissiler.

Hæren

Hæren har en personellstyrke på omkring 965 000 aktivt personell. Tyngre materiell omfatter 4800 stridsvogner (hvorav 600 type 59, 200 type 79, 300 type 88, 2500 type 96 og 1200 type 99), 1250 lette stridsvogner (hvorav 750 type 05 og 500 type 15), 7700 stormpanservogner, 3900 pansrede personellkjøretøy, 1605 panserjagere og 3576 selvdrevet artilleri, hvorav 396 selvdrevet luftvernartilleri. I tillegg har hæren seks transportfly, over 1000 helikoptre, hvorav over 320 kamphelikoptre (200 WZ-10 og over 120 WZ-19), tungt artilleri, mellomdistanse- lavforsvars- og selvforsvarsmissiler, luftvernartilleri, og middelstunge og tunge droner.

Flyvåpenet

J-10 er en av Kinas moderne egenutviklede kampfly
.
Lisens: CC BY SA 2.0

Flyvåpenet har en personellstyrke på 395 000 aktivt personell. Materiell omfatter blant annet 446 jagerfly (289 J-7, 30 J-8, 95 J-11 og 32 Su-27), over 1302 kampfly (565 J-10, 130 J-11, 250 J-16, 73 Su-30, 24 Su-35, 120 JH-7 og over 140 J-20), 176 bombefly av typen H-6, 31 EK-fly, fire ELINT-fly, 48 rekognoseringsjagere, 28 AEW&C-fly, 18 tankfly, 271 transportfly, over 1000 treningsfly og over 53 helikoptre. I tillegg har flyvåpenet langdistanse-, mellomdistanse og lavforsvarsluftvernmissiler, luftvernartilleri og tunge droner.

Marinen

J-8 Finback jagerfly brukt av den kinesiske marinen
SDASM Archives.

Marinen har en personellstyrke på omkring 260 000 aktivt personell, hvorav omkring 35 000 marinesoldater. Flåten omfatter seks strategiske undervannsbåter med ballistiske missiler, 53 taktiske undervannsbåter, to hangarskip, syv kryssere, 11 dokklandingsskip, 42 jagere, 41 fregatter, 50 korvetter, over 92 patruljefartøy, 57 minesveipere, 109 landgangsfartøy, og 153 logistikk- og hjelpefartøy.

Marinens flyvåpen har blant annet 24 jagerfly (J-8), 299 kampfly (23 J-10, 72 J-11, 60 J-15, 24 Su-30 og 120 JH-7), 45 bombefly (H-6), 20 antiubåtfly, 13 ELINT-fly, 24 AEW&C-fly, fem tankfly, 38 transportfly, 118 treningsfly, 116 helikoptre av forskjellige typer. I tillegg har flyvåpenet langdistanse- og lavforsvarsmissiler, og middelstunge og tunge droner.

Marinestyrkene har omkring 80 lette stridsvogner, 150 stormpanservogner, 40 selvdrevet artilleri og fem transporthelikoptre.

Internasjonale operasjoner

Kina deltok i 2022 i FN-operasjonene i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) med 233 personell (ett ingeniørkompani og ett felthospital), Libanon (UNIFIL) med 419 personell (to ingeniørkompanier og ett sanitetskompani), Mali (MINUSMA) med 430 personell (ett ingeniørkompani og ett felthospital), Sudan (UNAMID) med 87 personell og to helikoptre, Sør-Sudan (UNMISS) med 1054 personell (en infanteribataljon, ett ingeniørkompani og ett felthospital), og med et mindre antall personell i Midtøsten (UNTSO) og Vest-Sahara (MINURSO).

Kina hadde ved utgangen av 2022 også en base i Djibouti med 240 personell, pansrede kjøretøy og to dokklandingsskip. Dessuten er det utplassert en jager, en fregatt og ett hjelpetankskip i Adenbukta og 300 personell utplassert i Tadsjikistan for trening av landets styrker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2023). The Military Balance 2023

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg