Samferdsel i Kina

Nanpu-broen over Huangpu forbinder bydelen Pudong med resten av Shanghai. Byens nye internasjonale lufthavn ligger i Pudong. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fra Da Ning, en av Chang Jiangs sideelver. Kinas elver og kanaler er livsnerver i landets transportsystem. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kinas infrastruktur ble kraftig utbygd under reformperioden fra 1980-årene. Likevel må infrastrukturen fortsatt regnes som svakt utbygd, og den fungerer derfor som en bremsekloss i den økonomiske utviklingen. De største svakhetene er energinettet, transportnettet og telekommunikasjonene.

Jernbane

Jernbanene var lenge selve ryggraden i transportnettet. Den første kinesiske jernbane ble bygd i 1876 mellom Shanghai og uthavnen Wusung. I begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd flere andre linjer med utenlandsk kapital, og jernbanenettet hadde i 1943 en samlet lengde på cirka 30 000 kilometer. I 1950 var bare cirka 22 000 kilometer jernbaner i drift, og før den første femårsplanen konsentrerte man kreftene om å reparere de eksisterende linjene. Fra midten av 1950-årene ble det bygd en rekke nye hovedlinjer. I tiden med sentralplanlegging ble store nøkkelfabrikker av militærstrategiske grunner ofte lokalisert både langt fra råstofftilgangene og langt framottakerne av de ferdige varene. Jernbanen spilte derfor en stor rolle i frakt av råstoffer (særlig kull), halvfabrikata og ferdige varer. Den omfattende varefrakten førte til betydelig belastning på store transportknutepunkter (hvor Beijing er det viktigste), og som fortsatt er et problem.

Siden 1980-årene er jernbanenettet i Shanghai-regionen, Guangzhou-Hong Kong-regionen og Beijing-regionen betydelig modernisert. I tillegg er det bygd eller under bygging flere nye linjer (blant annet Beijing-Kowloon og Beijing-Shanghai). En jernbanelinje til Lhasa i Tibet (Tibetjernbanen) ble av strategiske grunner igangsatt i 2001, og denne ble åpnet for passasjertrafikk i 2007. Jernbanenettet hadde i 2018 en total lengde på 131 000 kilometer, hvorav cirka 80 000 kilometer med elektrisk drift.

Veinettet

Et landsomfattende veinett ble først bygd ut i 1980-årene. I 2003 hadde veinettet en samlet lengde på 1 800 000 kilometer, mens det i 2017 hadde økt til 4 960 600 kilometer. Den mandsjuriske slette og Den nordkinesiske slette har generelt det tetteste veinettet. Siden begynnelsen av 1980-årene er det bygd mange motorveier i Guangdong, Shanghai-regionen og i Nordøst-Kina. Antall biler (24 millioner sivile kjøretøyer hvorav 8,5 millioner privateide passasjerbiler, 2003) øker svært raskt i de store byene; særlig i Beijing-området, Shanghai-området og i Guangdong. Utenfor disse stedene er motorisert transport fremdeles i hovedsak kommunal hvor busser og taxier er vanligere enn private biler. Bruk av sykkel er svært utbredt.

Luftfarten

Luftfarten spiller foreløpig en underordnet rolle i landets samferdsel, bortsett fra i de internasjonale forbindelsene. De aller fleste flyselskapene er eid av staten. Beijing og Shanghai har de viktigste internasjonale flyplassene. Disse er også, sammen med Guangzhou, de viktigste i innenlandstrafikken.

Skipsfarten

Skipsfarten har fra gammelt av fulgt de store elvene, og vært det viktigste bindeleddet mellom ulike landsdeler. De innenlandske vannveiene hadde 2011 en samlet lengde på 110 000 kilometer. Chang Jiang og dens sideelver står alene for 40 prosent av lengden på de innenlandske vannveiene. Elven er i flomtiden om sommeren farbar for havgående fartøyer på inntil 10 000 tonn opp til Wuhan i Hubei og 6000 tonn opp til Yichang, mens spesialfartøyer på inntil 3000 tonn kan trenge helt opp til Chongqing. Nord-Kina har færre seilbare elver, men Keiserkanalen, kinesisk Da Yunhe, mellom Beijing og Hangzhou er utbedret så den igjen er blitt brukbar som transportåre.

Kinas havgående handelsflåte omfattet i 2018 4610 skip. De største havnebyene er: Dalian, Ningbo, Qingdao, Qinhuangdao, Shanghai, Shenzhen og Tianjin. De største elvehavnene er Nanjing og Wuhan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg