Skole og utdanning i Kina

Artikkelstart

Kina er hjem til verdens største utdanningssystem med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker. Utdanning prioriteres høyt av kinesiske myndigheter. Det offentlige kinesiske utdanningssystemet tilbyr utdanning fra førskole til høyere utdanning.

Siden 1986 har alle barn hatt rett på gratis og obligatorisk grunnutdanning i ni år, dette inkluderer seks år barneskole og tre år ungdomsskole. Grunnskolen er i prinsippet gratis, ellers må skolepenger betales på alle utdanningsnivåer, og skolebøker må kjøpes av elevene. Myndighetene arbeider for å redusere de økonomiske kostnadene knyttet til utdanning blant annet gjennom å redusere andelen skolepenger og gi stipend til fattige familier. Privatskoler har vært tillatt siden tidlig i 1980-årene.

Nær 99 prosent av barn mellom seks og tolv går på skolen, selv om det finnes utfordringer med at barn faller ifra utdanningen og at kvaliteten i læringen ikke er god nok. Det er store regionale forskjeller i tilgang til utdanning øst og vest i landet. De største hindrene for at barn ikke går på skolen er fattigdom, kjønn, og sosial ekskludering. Barn med nedsatt funksjonsevne og vanskeligstilte barn er særlig utsatt.

Kinesiske myndigheter har en omfattende politikk for å forbedre utdanningssituasjonen i landet. Det fokuseres blant annet på å øke andelen lærere i rurale områder, sikre tospråklig undervisning i områder med etniske minoriteter og egne programmer rettet mot analfabeter. Samtidig er ikke alltid finansieringen tilstrekkelig for å realisere disse programmene.

Det anslås at i underkant av fem prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter. Samtidig finnes det store regionale forskjeller, særlig mellom by og landsbygd. I byer som Beijing og Shanghai er andelen som er lese- og skrivekyndige om lag 98 og 96 prosent (2018).

Den store befolkningen fører til et stort press på studentene om å prestere godt. Plass på gode skoler er begrenset. Studenter som søker opptak til høyere utdanning må gjennom vanskelige prøver.

Organisering av utdanningssystemet

Utdanningssystemet i fastlands-Kina er styrt av sentrale myndigheter, med unntak av Hongkong og Macao. På det nasjonale nivået er det utdanningsdepartementet som fastsetter all utdanningspolitikk, nasjonale reformer, retningslinjer, pensum og innhold i eksamener. Utdanningsdepartementet har også overordnet ansvar for høyere utdanning og overser blant annet om lag 70 prestisjeuniversiteter. Departementet har også ansvar for de nasjonale opptaksprøvene til høyere utdanning, i tillegg til den ideologiske utdanningen på alle utdanningsnivå.

På lokalt nivå er det fylkene eller kommunene som har ansvar for grunnskoleutdanning og videregående opplæring.

Førskole

Barna kan gå på førskole eller i barnehage fra de er tre til seks år gamle. Den kinesiske barnehagen er inndelt inn i tre ulike nivå:

  • Xiaoban: for barn fra de er tre til fire år
  • Zhongban: for barn fra de er fem til fire år
  • Daban: for barn fra de er fem til seks år.

Kinesiske myndigheter arbeider med å gjøre førskoleutdanningen gratis og obligatorisk for alle barn. Førskolene sees på som viktige særlig fordi de fleste barna ikke har søsken.

Grunnskolen

Barna starter på skolen når de er seks år gamle. I noen områder starter barna når de er syv år gamle. Generelt sett varer barneskolen i seks år fra barna er seks til elleve år. Skoleåret varer fra september til juli hvert år. Majoriteten av skolene er offentlige. Barna får undervisning i fag som kinesisk, matematikk, engelsk, musikk, tegning, naturfag, kroppsøving og moral og etikk.

Undervisningsspråket i skolen er kinesisk med unntak av noen få skoler som kun tar inn elever fra etniske minoriteter. Kinesiske myndigheter anerkjenner 56 ulike etniske minoriteter. Det er ikke lov å undervise i uigurisk i deler av Xinjiang provinsen. Det har også vært forsøk fra statlige myndigheter å forby bruken av tibetansk som undervisningsspråk i Tibet.

Grunnskoletilbudet kan variere i urbane og rurale områder i landet. I byene varer barneskolen som regel i seks år, mens den i flere landsbyer varer i fem år. Frem til 1990-tallet måtte elevene gjennom en opptaksprøve for å gå videre til ungdomsskolen, dette er ikke lenger praksis.

Ungdomsskolen varer i tre år. Det er ulike systemer for valg av ungdomsskole. Blant annet et elektronisk program som fordeler elever tilfeldig på ungdomsskoler med utgangspunkt i et nærhetsprinsipp. Dette systemet behandler alle likt og tilstreber at elever skal kunne gå på ungdomsskole i sitt nærområde. Mange foreldre velger imidlertid selv ressurssterke skoler med godt rykte, selv om dette involverer betaling av skolepenger. Pensum på ungdomsskolen inkluderer blant annet fag som kinesisk, engelsk, fysikk, kjemi, historie, politikk, geografi, biologi, IKT, musikk og tegning. I tillegg har elevene praktisk arbeidserfaring i tilknytning til skolen. Elevene må fullføre både faglige og fysiske prøver ved utgangen av ungdomsskolen.

Videregående opplæring

Videregående skole varer i minimum tre år fra elevene er 16 til 18 år. Elevene har mulighet til å gå enten en allmennfaglig linje (gaozhong) på tre år eller en yrkesfaglig linje(zhongzhuan) på tre til fire år.

Mange elever fra landsbygda velger å gå på yrkesfaglige skoler i sitt nærområde for å kunne sikre seg arbeid så snart de fullfører videregående opplæring.

I de fleste byene i Kina er det for mange elever attraktivt å ta allmennfag. Elever med svært gode karakterer kan komme inn på eksklusive og prestisjefylte skoler. Pensum på allmennfaglige skoler er blant annet kinesisk, matematikk, engelsk, fysikk, kjemi, biologi, geografi, historie, kroppsøving, IKT og moral og etikk. Flere skoler i byene tilbyr også et tredjespråk med russisk eller japansk.

Elevene har i utgangspunktet skolefri på lørdager og søndager. Likevel er det mange videregående skoler som har egne regler hvor de legger opp til at elevene skal ha egenstudier på morgenen og kveldstid, inkludert i helger. Dette begrunnes med at skolenes viktigste oppgave er å forberede elevene til opptaksprøver til høyere utdanning.

Høyere utdanning

Det kinesiske høyere utdanningssystem har gått igjennom en rask vekst og modernisering. Kina er hjem til verdens største høyere utdanningssystem med over 500.000 høyere utdanningsinstitusjoner og om lag 270 millioner studenter. Kinesiske myndigheter bidrar også med vesentlige midler til forskning, og er blant de landene på verdensbasis som bidrar mest.

I høyere utdanning er undervisningsspråket i hovedsak mandarin, samtidig som engelskspråklige program blir stadig mer populært og anses som sentralt i arbeidet for å modernisere og internasjonalisere Kinas høyere utdanningssystem.

Kinesiske universiteter har svært liten grad av autonomi da de blir styrt og regulert av sentrale myndigheter. Alle rektorer ved de offentlige universitetene blir valgt og utnevnt av utdanningsdepartementet. Dette gjelder også for de private universitetene selv om utvelgelsesprosessen er strukturert noe annerledes. Pensum kontrolleres grundig og alle bachelorstudenter må blant igjennom obligatoriske fag i marxisme og kinesisk sosialisme.

For å komme inn på universiteter og høyskoler må studentene bestå en statlig opptakseksamen kalt Gaokao. Det er stor konkurranse for å komme inn på de offentlige universitetene. Mange studenter konkurrerer i tillegg om stipendier som gis etter akademiske resultater for å kunne betale skolepenger.

Studenter som fullfører bachelorgrad på universitetsnivå må gjennom en ny eksamineringsrunde for å kunne studere videre til mastergrad. Doktorgradsstudier varer vanligvis i tre år.

Toppuniversiteter i Kina tilbyr høyere utdanning av høy kvalitet. Flere kinesiske universitet når opp i internasjonale universitetsrankinger år etter år. Blant annet Quinghua universitet og Beijing universitet som anses for å være noen av de beste høyere utdanningsinstitusjonene i Asia. Dette har bidratt til å gjøre Kina mer attraktivt for utenlandsstudenter, særlig fra Asia og Afrika.

Det har vært en voldsom vekst i antall kinesiske studenter som studerer utenlands. Fra 1998 til 2017 har antallet oversteget 900.000 som gjør Kina til det landet i verden som sender flest studenter utenlands. Dette har stor påvirkning på det globale høyere utdanningssystemet, særlig i lys av de økonomisk bidrag i form av skolepenger som kinesiske studenter betaler til universiteter i USA, Canada, Storbritannia, Australia, og en rekke europeiske land.

Historikk

Utdanning har vært høyt prioritert av kommunistpartiet i Kina siden 1949, selv om det tidvis har hersket stor uenighet om utdanningens funksjon og innhold. Under kulturrevolusjonen ble store deler av det høyere utdanningssystemet avviklet, og et av slagordene var: «Heller rød enn ekspert!». I løpet av 1980-årene forandret dette seg. Fagkunnskap og forskning fikk igjen større betydning. Siden 1985 har et overordnet mål vært at utdanningssystemet skal tjene sosialistisk modernisering for å kunne bidra til landets økonomiske og sosiale utvikling.

Før 1949 var storparten av befolkningen analfabeter. I 1999 ble andelen analfabeter av den voksne befolkningen oppgitt til om lag 15 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg