Nobels fredspris er en internasjonal pris som kan utdeles årlig av Den norske Nobelkomite.

Prisen er én av fem priser, kalt Nobelprisene, som svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente 27. november 1895. Ifølge Nobels testamente skal «priset för fredsförfäktare» gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer samt bildande och spridande af fredskongresser».

I prisen inngår en medalje, et personlig diplom og et større prisbeløp (for tiden åtte millioner svenske kroner).

Mens de øvrige Nobelprisene deles ut av fagkomiteer med sete i Sverige, deles fredsprisen ut av Den norske Nobelkomite oppnevnt av Stortinget. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i oktober, men prisen overrekkes under en seremoni i Oslo Rådhus den 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag.

Den norske Nobelkomite utdeler Nobels fredspris. Av de midler som årlig stilles til komiteens rådighet av Nobelstiftelsen er tre fjerdedeler selve prisbeløpet, mens én fjerdedel benyttes til administrasjon og til driften av Det norske Nobelinstitutt.

Komiteen har fem medlemmer som velges for seks år av Stortinget. Fra 2018 er Berit Reiss-Andersen, Henrik Syse, Thorbjørn Jagland, Asle Toje og Anne Enger medlemmer av komiteen. Den velger selv sin leder. Reiss-Andersen har vært leder av Den norske Nobelkomite siden 2015. Olav Njølstad er Nobelkomiteens sekretær.

Det norske Nobelinstitutt i Oslo ble opprettet i 1904. Til instituttet er det knyttet konsulenter, som bistår ved den utredning av priskandidater som komiteen bygger sin utvelgelse på, og et bibliotek med omkring 180 000 bind av vesentlig folkerettslig, statsvitenskapelig og historisk litteratur. Direktør fra 2015 er historieprofessor Olav Njølstad.

Nobels fredssenter åpnet i 2005 i Vestbanebygningen, Oslo, etter stortingsvedtak av 2000. Her er alle fredsprisvinnerne presentert. Senteret forteller også mer allment om fredsarbeid og konfliktløsning. Direktør fra 2015 er Liv Tørres.

År Prisvinnere
1901 Henri Dunant, Sveits, og Frédéric Passy, Frankrike
1902 Élie Ducommun og Charles Albert Gobat, Sveits
1903 William Randal Cremer, Storbritannia
1904 Folkerettsinstituttet, Institut de Droit International, Belgia
1905 Bertha von Suttner, Østerrike
1906 Theodore Roosevelt, USA
1907 Ernesto Teodoro Moneta, Italia, og Louis Renault, Frankrike
1908 Klas Pontus Arnoldson, Sverige, og Fredrik Bajer, Danmark
1909 Auguste Beernaert, Belgia, og Paul d'Estournelles de Constant, Frankrike
1910 Det permanente internasjonale fredsbyrå, Bureau International Permanent de la Paix, Sveits
1911 Tobias Asser, Nederland, og Alfred Hermann Fried, Østerrike
1912 Elihu Root, USA
1913 Henri La Fontaine, Belgia
1914 -
1915 -
1916 -
1917 Den internasjonale Røde Kors-komité, Sveits
1918 -
1919 Thomas Woodrow Wilson, USA
1920 Léon Bourgeois, Frankrike
1921 Hjalmar Branting, Sverige, og Christian Lous Lange, Norge
1922 Fridtjof Nansen, Norge
1923 -
1924 -
1925 Austen Chamberlain, Storbritannia, og Charles Gates Dawes, USA
1926 Aristide Briand, Frankrike, og Gustav Stresemann, Tyskland
1927 Ferdinand Édouard Buisson, Frankrike og Ludwig Quidde, Tyskland
1928 -
1929 Frank Billings Kellogg, USA
1930 Nathan Söderblom, Sverige
1931 Jane Addams og Nicholas Murray Butler, USA
1932 -
1933 Norman Lane Angell, Storbritannia
1934 Arthur Henderson, Storbritannia
1935 Carl von Ossietzky, Tyskland
1936 Carlos Saavedra Lamas, Argentina
1937 Robert Cecil, Storbritannia
1938 Det internasjonale Nansenkontor for flyktninger, Office International Nansen pour les Refugies, Sveits
1939 -
1940 -
1941 -
1942 -
1943 -
1944 Den internasjonale Røde Kors-komité, Sveits
1945 Cordell Hull, USA
1946 Emily Greene Balch og John Raleigh Mott, USA
1947 Kvekerorganisasjonene The Friends' Service Council, London, og The American Friends' Service Committee, Washington, Storbritannia og USA
1948 -
1949 John Boyd Orr, Storbritannia
1950 Ralph Bunche, USA
1951 Léon Jouhaux, Frankrike
1952 Albert Schweitzer, Frankrike
1953 George Catlett Marshall, USA
1954 FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR), Sveits
1955 -
1956 -
1957 Lester Bowles Pearson, Canada
1958 Georges Pire, Belgia
1959 Philip John Noel-Baker, Storbritannia
1960 Albert John Luthuli, Sør-Afrika
1961 Dag Hammarskjöld, Sverige
1962 Linus Carl Pauling, USA
1963 Den internasjonale Røde Kors-komité og Røde Kors-foreningenes forbund, Sveits
1964 Martin Luther King jr., USA
1965 UNICEF, FNs barnefond
1966 -
1967 -
1968 René Cassin, Frankrike.
1969 Den internasjonale arbeidsorganisasjon – ILO, Sveits
1970 Norman Ernst Borlaug, USA
1971 Willy Brandt, Vest-Tyskland
1972 -
1973 Henry Kissinger, USA, og Le Duc Tho, Nord-Vietnam1
1974 Eisaku Sato, Japan, og Seán MacBride, Irland
1975 Andrej Dmitrijevitsj Sakharov, Sovjetunionen
1976 Betty Williams og Mairead Corrigan, Nord-Irland
1977 Amnesty International, Storbritannia
1978 Muhammad Anwar al-Sadat, Egypt, og Menachem Begin, Israel
1979 Mor Teresa, India
1980 Adolfo Pérez Esquivel, Argentina
1981 FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR), Sveits
1982 Alva Myrdal, Sverige, og Alfonso García Robles, Mexico
1983 Lech Walesa, Polen
1984 Desmond Tutu, Sør-Afrika
1985 IPPNW, Den internasjonale legeforening mot atomkrig, USA
1986 Elie Wiesel, USA
1987 Óscar Arias Sánchez, Costa Rica
1988 FNs fredsbevarende styrker
1989 Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, Tibet
1990 Mikhail S. Gorbatsjov, Sovjetunionen
1991 Aung San Suu Kyi, Myanmar
1992 Rigoberta Menchú Tum, Guatemala
1993 Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, Sør-Afrika
1994 Yasir Arafat, Palestina, Shimon Peres, Israel, og Yitzhak Rabin, Israel
1995 Pugwash Conferences on Science and World Affairs og Joseph Rotblat, Storbritannia
1996 Carlos Felipe Ximenes Belo og José Ramos-Horta, Øst-Timor
1997 International Campaign to Ban Landmines og Jody Williams, USA
1998 John Hume og David Trimble, Nord-Irland
1999 Leger Uten Grenser, Médecins sans Frontières
2000 Kim Dae Jung, Sør-Korea
2001 FN og Kofi Annan, Ghana
2002 Jimmy Carter, USA
2003 Shirin Ebadi, Iran
2004 Wangari Maathai, Kenya
2005 Det internasjonale atomenergibyrået IAEA og Muhammad al-Baradei, Egypt
2006 Muhammad Yunus og Grameen-banken, Bangladesh
2007 FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore, USA
2008 Martti Ahtisaari, Finland
2009 Barack Obama, USA
2010 Liu Xiaobo, Kina
2011 Ellen Johnson Sirleaf, Liberia, Leymah Roberta Gbowee, Liberia, og Tawakkol Karman, Yemen
2012 EU – Den europeiske union
2013 OPCW – Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen
2014 Kailash Satyarthi, India, og Malala Yousafzai, Pakistan
2015 Kvartetten for nasjonal dialog, Tunisia
2016 Juan Manuel Santos, Colombia
2017 ICAN – Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen
2018 Denis Mukwege, DR Kongo, og Nadia Murad, Irak

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.