I Kina har kunsthåndverket hatt samme status som billedkunst og arkitektur. Det har særlig vært innen noen materialgrupper at kinesisk kunsthåndverk har spilt en viktig rolle: keramikk, metall, jade, utskjæringsarbeider, silkeveving og lakkarbeider.

Innen det kinesiske kunsthåndverket er den keramiske produksjonen mest kjent. Den har i mange perioder spilt en viktig rolle for den keramiske utvikling både i Japan, Korea, Midtøsten og Europa. Frem til ca. 1200 f.Kr. ble det arbeidet med leirgods, både i bruksgjenstander og i rituelle skulpturer. Rundt 1200 f.Kr. lyktes det for første gang i verden å brenne høybrent stengods (ca. 1200 grader). Dette stengodset var grønnglasert og ble særlig populært som eksportartikkel bl.a. til Midtøsten på 700-tallet. På 300-tallet f.Kr. begynte Kina med blyglasurer med fargenyanser i brunt og grønt. Under Tang (618–907) ble glasurene utviklet videre. Og på 600-tallet klarte man å lage det første porselenet i Kina.

Under Sung, Yuan og tidlig Ming (1100–1400-tallet) nådde produksjonen av steingodsarbeider et kunstnerisk høydepunkt med celadon-glasuren. Den blå koboltfargen ble brukt til dekor på eksportporselen til den islamske verden fra begynnelsen av 1300-tallet. På 1400-tallet fikk også kineserne interesse for blåmaleriet og utviklet det i en mer kinesisk ånd, og på slutten av 1500-tallet begynte eksport til Europa. Denne blå-hvite keramikken kom til å danne grunnlaget for mye av den europeiske keramiske produksjonen, bl.a. i Delft.

På 1400-tallet kom overglasurfarger (emaljefarger) i bruk i Kina. Overglasurdekorert porselen ble eksportert i store mengder til Europa fra 1600-tallet og langt inn på 1800-tallet. Se famille rose og famille verte.

Bronsestøping har vært en av de mest kjente kunstartene i Kina. Teknikken ble utviklet i det annet årtusen f.Kr. og nådde allerede da et høyt teknisk og kunstnerisk nivå.

Bronsekarene ble utviklet med keramiske former som forbilde, og ble brukt som offerkar til forfedrenes ånder i perioden ca. 1500–221 f.Kr. Dekoren ble dominert av mer eller mindre stiliserte dyremotiv. Bronsegjenstandene fra denne tiden har vært inspirasjonskilde for den senere produksjonen. Bronsene (offerkar og våpen) var forbeholdt overklassen. De edle metallene fikk aldri samme status i Kina. Edle metaller ble først og fremst brukt til smykkeproduksjon.

Bearbeiding av jade ved sliping begynte i Kina allerede i sen steinalder. Jaden ble ansett for å ha magisk kraft. Derfor har jade først og fremst vært brukt til å fremstille kultgjenstander, amuletter og smykker. Det er en meget stor jadeproduksjon i Kina, fortrinnsvis beregnet for turister og eksport.

Bambus har alltid spilt en viktig rolle i kinesisk kunsthåndverk. Den har vært brukt i arkitekturen, i møbler og til bruks- og pyntegjenstander. Man regner med at bambus har vært brukt siden steinalderen, men de eldste bevarte arbeidene er fra Tang-perioden. Utskjæringer finner vi også bl.a. i kamfertre, elfenben, neshorn og bøffelhorn.

Kineserne var de første som utnyttet den tynne, sterke tråden fra silkeormenes kokonger til tekstilfremstilling. Så tidlig som i bronsealderen ble det fremstilt mønstrede silkestoffer. Vevteknikken ble utviklet raskt, og snart var kinesiske silkestoffer en ettertraktet eksportartikkel. Allerede under Han-perioden var en innviklet damaskveving etablert og gobelinteknikken ble fullt utviklet under Song.

De kinesiske silkestoffmønstrene ble viktige forbilder for den italienske silkeindustrien, og fra middelalderen av ble kinesiske silkestoffer brukt i kirketekstiler i hele Vesten. Gjennom de ostindiske selskapene fikk de kinesiske silkestoffene på 1700-tallet også innpass hos det europeiske aristokrati og borgerskap, bl.a. til kjole- og møbelstoffer.

Lakk ble brukt i tilknytning til arkitekturen som beskyttelse mot råte allerede under det andre årtusen før Kristus. Den ble dekorert overensstemmende med de rådende moteretninger. Under Han-dynastiet (202 f.Kr.–220 e.Kr.) hadde lakkarbeidene sin første blomstringsperiode. Arbeidene kunne ha malt eller innrisset dekor. Under Tang-dynastiet (618–907) ble teknikken utviklet videre. Edelmetaller og perlemor ble lagt inn i lakken som dekorative elementer. Det var imidlertid først under Yuan-dynastiet (1280–1368) at lakkarbeidet gjennomgikk en sterk utvikling både teknisk og kunstnerisk. Det ble laget store fat, skåler, esker og møbler med utskåret relieffdekor i rødt, svart og gull.

Siden har lakkarbeider vært utført i stor skala i Kina. Rundt 1700 var det en storhetsperiode, da mange arbeider ble eksportert til Europa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.