Deng Xiaoping

Faktaboks

Uttale
dəŋ kjiaopiŋ
Deng Xiaoping
Teng Hsiao-p'ing
Født
22. august 1904
Død
19. februar 1997
Deng Xiaopings død i 1997 markerte slutten for «andre generasjons ledere» i Kina, veteranene fra krigen og revolusjonen. Deng Xiaoping hadde med sine fire moderniseringer og liberalisering av økonomien lagt grunnlaget for en ny utvikling og det moderne Kina vi kjenner i dag. Bildet viser Deng Xiaoping med Tysklands forbundskansler Helmut Schmidt i 1975.
Deng Xiaoping av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse
Deng Xiaoping i revolusjonshæren, 1937.
Deng Xiaoping av . fri
Deng Xiaoping av . Falt i det fri (Public domain)

Deng Xiaoping, kinesisk politiker som var Folkerepublikken Kinas statsleder fra 1978 til 1989.

Deng tilhørte en velstående bondefamilie i Sichuan. 16 år gammel fikk han stipend for å studere i Frankrike, og ble her kjent med kommunistiske ideer. Senere hadde han et studieopphold i Moskva. Deng var stabssjef i den kinesiske røde hær fra 1930, sjef for propagandaavdelingen fra 1932, deltok i «den lange marsjen» i 1934–1936 og var politisk kommissær i hæren under krigen mot Japan og borgerkrigen. Han var generalsekretær i det kinesiske kommunistpartiets sentralkomité i 1953–1967, medlem av politbyrået i 1955–1967, deretter visestatsminister.

Pragmatikeren Deng stod ofte i motsetningsforhold til den ideologiske Mao Zedong. Han ble sterkt kritisert under kulturrevolusjonen som «den som følger den kapitalistiske vei». Deng ble fratatt alle verv i 1967 og sendt på tvangsarbeid i et utkantstrøk. Han ble rehabilitert i 1973, utstøtt på ny i 1976, rehabilitert for annen gang og gjeninnsatt i sine verv i 1977.

Deng var siden viseformann i partiet (til 1981), medlem av politbyrået (til 1987), generalstabssjef (til 1980) og formann i partiets militærkomité (til 1989). Han ble Kinas mektigste mann da hans partifløy vant en avgjørende seier over Maos utpekte etterfølger, Hua Guofeng, ved sentralkomiteens sesjon i desember 1978.

I 1980 formulerte Deng Kinas økonomiske langtidsmål: firedobling av BNP innen 2000. I 1980-årene var han en drivende kraft bak en liberal økonomisk reformpolitikk og åpnet Kina for Vesten og de kapitalistiske nabolandene i Asia. Samtidig holdt han fast ved en autoritær politisk linje og slo ned på opposisjonelle.

I 1987 trakk Deng seg ut av den daglige politiske ledelsen, og i 1989 frasa han seg sitt siste partiverv. Men også i årene deretter var han anerkjent som partiets dominerende leder, trass i gradvis sviktende helse. Han utøvet nå lederskap mer i det skjulte og la stor vekt på å utpeke yngre, lojale medarbeidere til nøkkelstillinger. I 1992 lanserte Deng den «annen reformbølge». Økonomireformen ble nå forsert, med sterkere preg av kapitalistiske virkemidler. Denne reformlinjen, under navnet «sosialistisk markedsøkonomi», ble grunnlovsfestet 1993.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Evans, Richard: Deng Xiaoping and the making of modern China, new ed., 1995
  • Franz, Uli: Deng Xiaoping: Kinas sterke mann, 1988
  • Goodman, David S.G.: Deng Xiaoping and the Chinese Revolution: a political biography, 1994
  • Shambaugh, David, red.: Deng Xiaoping: portrait of a Chinese statesman, 1995

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg