Kronologisk oversikt over Kinas historie

Før Kristus
Ca. 6000 Neolittisk tid begynner
Ca. 1700–1100 Shang-dynastiet. Bronsealder. Første bysivilisasjon. De eldste forekomster av innskrifter med kinesiske (ideografiske) skrifttegn
Ca. 1100–221 Zhou-dynastiet. Storrike, føydalt organisert
551–479 Konfucius
221 Qin-dynastiet. Første egentlige rikssamling. Sentralisert embetsmannsstyre. Anlegget av den kinesiske mur begynner
206 f.Kr.–220 e.Kr. Han-dynastiet
Ca. 100 Territoriell ekspansjon i sør og øst (Korea)
Etter Kristus
220–589 Riksdeling og splittelse. Indisk kultur og buddhistisk religion vinner innpass
618–907 Tang-dynastiet. Rikssamling og ny storhetstid. Lyrikkens gullalder
960–1279 Song-dynastiet. Kulturell blomstring
1215 Mongolene erobrer Beijing
Ca. 1280–1368 Mongolene hersker i Kina (Yuan-dynastiet). Livlig kontakt med landene lenger vest
1368–1644 Ming-dynastiet. Nasjonal restaurasjon
1644–1912 Mandsju-dynastiet Qing. Mandsjuene er Kinas herskeklasse
1654–1796 Fredsperiode. Territoriell ekspansjon (Mongolia, Turkestan, Tibet og Burma). Sterk befolkningsøkning
1796–1912 Politisk oppløsning. De vestlige stormakter får utstrakt innflytelse. Omfattende kristen misjonsvirksomhet
1839–42 Opiumskrigen med Storbritannia. Kina må avstå Hong Kong til Storbritannia og åpne fem havner for britene
1860-årene Begynnende industrialisering
1894–95 Krig med Japan, som erobrer Taiwan og øker sin innflytelse i Korea
1900 Bokseroppstanden i Nord-Kina, rettet mot europeerne og amerikanerne, mislykkes
1900–10 Reformperiode, bl.a. i statsadministrasjon og skole
1911–12 Opprør mot keiserdømmet
1912–26 Ustabile politiske forhold. Svak sentralmakt
1921 Det kinesiske kommunistparti blir stiftet
1928 Nasjonalistregjering (Guomindang) etableres i Nanjing under Chiang Kai-shek
1931 Japan erobrer Dongbei (Mandsjuria). Første sovjetrepublikk i Kina under Mao Zedongs ledelse
1934–36 Kommunistene på flukt fra nasjonalistene («Den lange marsjen»)
1935 Mao blir partiformann
1937 Japan okkuperer Kinas østkyst
1941 Kina deltar i den annen verdenskrig på de alliertes side
1949 Borgerkrig ender med kommunistenes seier. Folkerepublikken Kina blir opprettet med Mao som formann. Guomindang (Kuomintang) beholder makten på Taiwan
1950–51 Kina besetter Tibet
1950–53 Koreakrigen. Kinesiske styrker spiller en hovedrolle i kampen mot FN-styrkene
1953 Første femårsplan: prioritering av tungindustri og kommunikasjon
1955–56 Kollektivisering av jordbruket, staten overtar de private bedriftene
1960–61 Begynnende motsetningsforhold til Sovjetunionen, tilnærming til Albania
1962 Grensekonflikt med India
1963 Brudd med Sovjetunionen
1964 Kinas første kjernefysiske bombe
1966–69 Kulturrevolusjonens åpningsfase; dramatisk kampanje for å bekjempe revisjonisme m.m., ledet av «rødegardister». Kaos i næringslivet, undervisningsvesenet og det politiske liv
1969 Sammenstøt med sovjetiske grensestyrker ved Ussuri-elven
1971 Kina får Taiwans sete i FN
1972 Normalisering i forholdet til USA blir innledet ved president Nixons besøk
1976 Mao dør og blir etterfulgt av Hua Guofeng, men visestatsminister Deng Xiaoping blir Kinas «sterke mann». Oppgjøret med venstrelederne fra kulturrevolusjonen («firerbanden») begynner; politikken blir mer pragmatisk; den kulturelle isolasjonen blir opphevet
1978 Brudd med Albania; tilnærming til Japan. Økonomiske reformer settes i verk
1979 Grensekonflikt med Vietnam når klimaks med kortvarig kinesisk invasjon
1980–81 Prosess mot «firerbanden»; økt kritikk av Maos politikk. Hua Guofeng blir skiftet ut; Hu Yaobang blir ny partisjef, Zhao Ziyang ny statsminister. Privat næringsliv under utvikling
1984 Avtale med Storbritannia om tilbakeleveringen av Hong Kong 1997 blir undertegnet
1987 Store studentdemonstrasjoner. Hu Yaobang må gå av
1988 De økonomiske reformene stanser opp. Statsminister Li Peng overtar ansvaret for økonomien
1989 Hu Yaobangs død utløser nye, store studentdemonstrasjoner. I mai blir Tiananmen-plassen okkupert. Natt til 4.juni slår hæren til og rydder plassen med store tap av menneskeliv. Internasjonal fordømmelse av aksjonen. Jiang Zemin blir ny partisjef
1990-årene Forholdet til de vestlige land blir normalisert etter få år. Sterk økonomisk vekst
1993 Tilhengerne av markedsøkonomi befester makten i folkekongressen. Planøkonomien erstattes offisielt av en «sosialistisk markedsøkonomi». Jiang Zemin blir landets president
1997 Deng Xiaoping dør. Landets kommunistiske toppledere signaliserer at den politiske kursen vil fortsette som før, og oppfordrer til samling rundt president Jiang Zemin. Kina overtar suvereniteten over Hong Kong 1. juli, men forplikter seg til å la Hong Kong beholde sitt økonomiske og sosiale system i ytterligere 50 år
1998 En aktiv reformist, Zhu Rongji, blir statsminister etter Li Peng. Tusener av statsbedrifter går konkurs eller rasjonaliseres under lavkonjunktur
1999 NATO-fly bomber Kinas ambassade i Beograd, store antiamerikanske demonstrasjoner. Den kvasireligiøse sekten Falun Gong forbys. Kina får 20. desember tilbake suvereniteten over Macau
2000 Kraftig økonomisk vekst. Kampen mot korrupsjonen skjerpes, en tidligere visepresident i Folkekongressen henrettes. Falun Gong i nye protestaksjoner
2001 USA trosser kinesiske protester og leverer avanserte rakettforsvarssystemer til Taiwan. Kina blir medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO)
2002 Hu Jintao blir partisjef etter at Jiang Zemin har hatt styret i 13 år. Yngre ledere fra «4. generasjonen» inn i de fleste lederposisjoner
2003 Hu Jintao blir Kinas president etter at Jiang Zemin har vært statssjef i 10 år. Lungesykdommen SARS rammer Kina hardt. I oktober skytes astronauten Yang Liwei som første kineser ut i rommet
2004 Hu Jintao overtar også Jiang Zemins rolle som sjef for militærkommisjonen; sitter dermed med de øverste maktposisjoner i partiet, staten og krigsmakten. Stor eksportsuksess fra «hele verdens fabrikk»
2005 Kinas yuan-valuta ikke lenger knyttet til US-dollaren. Ny lov om Taiwan gir hjemmel for bruk av militær makt dersom Taiwan erklærer seg uavhengig av Kina. Kina og Russland i første felles militærøvelse

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.