Kinas befolkning

Kina er, tett fulgt av India, verdens folkerikeste land. I 2013 ble folketallet av Verdensbanken beregnet til 1 357 380 000 innbyggere. (Folketellingene i 2000 og 1990 viste henholdsvis 1 267 430 000 og 1 133 682 500 innbyggere.) Dette utgjør drøye 20 prosent av Jordens totale folkemengde.

Kina har gjennom hele sin historie hatt en tallrik befolkning. Folketallet var på slutten av Han-dynastiet, omkring år 2 evt., oppgitt til 59,6 millioner fordelt på 12,2 millioner hushold med en gjennomsnittlig størrelse på 4,87 personer.

Under Song-dynastiet økte befolkningen til over 100 millioner på begynnelsen av 1100-tallet, før uår og fremmedstyre reduserte folkemengden. I 1381 hadde landet 59,9 millioner innbyggere fordelt på 10,6 millioner hushold med 5,62 personer i hvert. Fra 1400-tallet økte folketallet raskt, bare avbrutt av krig og naturkatastrofer på midten av 1600-tallet. Kina hadde i 1762 mer enn 200 millioner innbyggere. I 1803 var tallet økt til 302 millioner og i 1834 til 401 millioner, før ufred, fremmedstyre og sult igjen reduserte befolkningsveksten. I 1950 ble folketallet beregnet til 554 millioner.

Før 1949 var både fødselshyppigheten og dødeligheten høy, og folketallet økte forholdsvis moderat. I det første tiåret etter kommunistenes maktovertagelse holdt fødselsratene seg forholdsvis høye mens dødeligheten ble betydelig redusert, hvilket resulterte i en økt naturlig befolkningstilvekst. Siden 1962 har Kina ført en meget aggressiv og intervensjonistisk befolkningspolitikk hvor formålet har vært å begrense tilveksten. Det oppmuntres til sene ekteskap, og fra 1982 ett barn per familie. Som følge av denne kampanjen for små barnetall har fødselshyppigheten gått sterkt ned i de siste tre tiårene, fra i gjennomsnitt 39 per 1000 innbyggere i 1950-årene til 33 per 1000 i 1960-årene, 25 per 1000 i 1970-årene og 12,5 per 1000 i 2003.

Dødeligheten har samtidig fortsatt å minske, dog ikke i samme tempo, fra i gjennomsnitt 16 per 1000 i 1950-årene til 13 i 1960-årene, 8 i 1970-årene og 6,4 per 1000 i 2003. Den årlige, naturlige befolkningstilveksten er følgelig blitt redusert, fra 2,3 prosent i 1950-årene til 2,0 prosent i 1960-årene, 1,7 prosent i 1970-årene og 0,6 prosent i 2003. Det forventes at folketallet vil øke frem til og med 2030, før det begynner å synke.

Den aktive befolkningspolitikken medfører at Kina i dag består av mange ettbarnsfamilier samtidig som andelen eldre øker kraftig. For eksempel er det ventet at antallet personer over 60 år i 2030 vil være 230 millioner. Den endrede alderssammensetningen vil medføre store fremtidige pensjons-, bolig- og helsepolitiske utfordringer for landet.

Til den kinesiske befolkningen, men ikke medregnet i folketallet, regnes landsmenn i Hong Kong, Macao, Taiwan og de taiwansk-kontrollerte Kinmen og Matsu-øyene. Omkring 34 millioner kinesere lever i andre land og har status som oversjøiske kinesere. I perioden 1500– til 1800-tallet utvandret mange til Sørøst-Asia. I dag omfatter deres etterkommere majoriteten av befolkningen i Singapore og et betydelig mindretall i Indonesia, Filippinene, Thailand, Vietnam og Malaysia. I nyere tid har kinesere utvandret til land over hele verden – de fleste til USA, Canada, Australia og andre vestlige land.