Shanghai

Det sentrale byområdet (Puxi) er lokalisert på vestsiden av den isfrie Huangpuelva, ca. 20 km fra dens munning i Changelva, og er blant verdens tettest befolkede områder med opptil 62 000 mennesker per km². Mange bygninger preges av engelsk og fransk arkitektur, og særlig kjent er The Bund ved Huangpubredden. Shanghai har mange moderne skyskrapere, blant annet Jin Mao Tower fra 1998 (420 m høy). Shanghai World Financial Center var planlagt å bli verdens høyeste bygning ved ferdigstillelsen i 2008 (492 m), men den ble forbigått av Taipei 101 i 2004. På østsiden av Huangpuelven ble Pudong New Area (523 km²) etablert 1990 som et nytt byutviklingsområde. Shanghai har mange universiteter (det eldste grunnlagt i 1896) og andre høyskoler. Norsk generalkonsulat.

Shanghais betydning som handels- og industriby daterer seg fra 1842, da den ved Nanking-traktaten ble åpnet for handel med utlandet, og visse bydeler underlagt ekstraterritorialrettigheter. Tidligere lå det en kinesisk handelsby her med ca. 300 000 innbyggere. De privilegerte som rådde i den internasjonale bydel og den franske konsesjon, tillot utlendinger så vel som kinesere å utnytte Shanghais gunstige beliggenhet og store tilgang på arbeidskraft. Innløpet ble oppmudret, en moderne havn utbygd, og industri basert på importerte råvarer og billig arbeidskraft.

Før 1949 hadde Shanghai ca. ¹/₃ av Kinas industri. Nesten halvparten av landets import og eksport gikk over Shanghai, som også var en av verdens ledende finansbyer. Shanghais banker finansierte Kinas regjering og kontrollerte anslagsvis 90 % av landets utenrikshandel. Her begynte Kinas industrialisering, og her ble kommunistpartiet stiftet. Etter 1949 overtok staten den internasjonale bydel og den franske konsesjon og nasjonaliserte alle større bedrifter. En del av befolkningen ble flyttet til indre provinser, men Shanghai klarte likevel på ny å hevde seg som et førsteklasses industrisenter. Shanghai har Kinas største stålverk, Baoshan, og hevder seg sterkt i de fleste industrigrener.

Etter en periode med lavere vekst startet en ny vekstperiode i 1990. Med opprettelsen av soner for frihandel, eksport og høyteknologi gjennomgikk Shanghai en rivende økonomisk utvikling med over 13 % vekst i BNP hvert år mellom 1992–96. Prioritet har vært gitt til utviklingen av handels- og finansinstitusjoner samt til omstrukturering av industrien. Den økonomiske utviklingen er blitt fulgt av en voldsom byggevirksomhet, særlig i Pudong, men også i Puxi-området, som er i ferd med å endre byens karakter. Samtidig er det bygd en rekke nye motorveier, broer og ringveier. Shanghai havn er utviklet til å bli Kinas største, og rommer blant annet en av verdens største containerhavner. Flyplassen Hongqiao er erstattet av den nye internasjonale lufthavnen i Pudong, åpnet i 1999, nå hovedflyplass for Shanghai med om lag 44,9 millioner passasjerer per år (2012). Pudong er dessuten verdens tredje største flyplass for gods, bare passert av Hong Kong og Memphis, USA.

• Kinas historie

• Offisielle nettsider for Shanghai

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030