Shanghais betydning som handels- og industriby daterer seg fra 1842, da den ved Nanking-traktaten ble åpnet for handel med utlandet, og visse bydeler underlagt ekstraterritorialrettigheter. Tidligere lå det en kinesisk handelsby her med cirka 300 000 innbyggere. De privilegerte som rådde i den internasjonale bydelen og den franske konsesjonen, tillot utlendinger så vel som kinesere å utnytte Shanghais gunstige beliggenhet og store tilgang på arbeidskraft. Innløpet ble oppmudret, en moderne havn utbygd, og industri basert på importerte råvarer og billig arbeidskraft.
Før 1949, da den sosialistiske folkerepublikken ble innført, hadde Shanghai cirka en tredjedel av Kinas industri. Nesten halvparten av landets import og eksport gikk over Shanghai, som også var en av verdens ledende finansbyer. Shanghais banker finansierte Kinas regjering og kontrollerte anslagsvis 90 prosent av landets utenrikshandel. Her begynte Kinas industrialisering, og her ble kommunistpartiet stiftet. Etter 1949 overtok staten den internasjonale bydelen og den franske konsesjonen og nasjonaliserte alle større bedrifter. En del av befolkningen ble flyttet til indre provinser, men Shanghai klarte likevel på ny å hevde seg som et førsteklasses industrisenter. Shanghai har Kinas største stålverk, Baoshan, og hevder seg sterkt i de fleste industrigrener.
Etter en periode med lavere vekst startet en ny vekstperiode i 1990. Med opprettelsen av soner for frihandel, eksport og høyteknologi gjennomgikk Shanghai en rivende økonomisk utvikling med over 13 prosent vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) hvert år mellom 1992 og 1996. Prioritet har vært gitt til utviklingen av handels- og finansinstitusjoner samt til omstrukturering av industrien.
Den økonomiske utviklingen er blitt fulgt av en voldsom byggevirksomhet, særlig i Pudong, men også i Puxi-området, som er i ferd med å endre byens karakter. Samtidig er det bygd en rekke nye motorveier, broer og ringveier. Shanghai havn er utviklet til å bli Kinas største, og rommer blant annet en av verdens største containerhavner.
Flyplassen Hongqiao er erstattet av den nye internasjonale lufthavnen i Pudong, åpnet i 1999, nå hovedflyplass for Shanghai med om lag 44,9 millioner passasjerer per år (2012). Pudong er dessuten verdens tredje største flyplass for gods, bare passert av Hong Kong og Memphis, USA.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.