Gong Li, Kinas internasjonalt mest kjente skuespiller, i Zhang Yimous film Bak den røde lykten (1991)

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

De første filmvisningene i Kina fant sted i Shanghai i 1896, og byen ble tidlig et sentrum for nasjonal filmproduksjon. Det første regulære filmselskapet var Asia Motion Picture Company, etablert av amerikaneren Benjamin Polaski. Ming Hsing, det første kinesiskeide selskapet, startet med filmproduksjon i 1922. I Hongkong og Kanton ble filmer laget på kantonesisk og eksportert til utvandrede kinesere over hele verden. Med lydfilmen begynte en mer samfunnsorientert produksjon, blant annet ved regissørene Cheng Bu-kao og Tsi Chu-seng. Sistnevnte laget blant annet Fiskernes sang (1934).

Den japanske invasjonen i 1937 fordrev de fleste filmskaperne fra Shanghai til Hong Kong og Taiwan, og japanerne overtok produksjonsmidlene. Etter kommunismens seier i 1949 utviklet den kinesiske filmen seg svært forskjellig i Folkerepublikken Kina, Hongkong og Taiwan. Mao Zedongs regime rustet opp filmmiljøene og drev produksjonstallene i været, til Kina i begynnelsen av 1960-årene laget over 400 spillefilmer per år. Filmskaperne arbeidet imidlertid under ekstreme ideologiske betingelser og laget nesten uten unntak offisielle filmproduksjoner som banalt forherliget den kommunistiske revolusjonen, ofte i en teatral form med farger, musikk og dans. Kulturrevolusjonen ble en ny katastrofe for kinesisk film: Regissører ble sendt vekk fra Shanghai for å omskoleres, og produksjonen stoppet i 1967–1972 helt opp.

Først mot slutten av 1970-årene kom en reell endring. Den statlige filmskolen i Beijing ble gjenåpnet i 1978, og det første elevkullet – i Kina gjerne kalt «den femte generasjonen» – skapte en oppblomstring i kinesisk film. Produksjonen steg igjen, til cirka 150 spillefilmer per år i 1980-årene. Fremst blant 1980- og 1990-årenes kinesiske filmskapere er Xie Fei med Hibiskusbyen (1987), Chen Kaige med Den gule jord (1983), og Zhang Yimou med Rødt korn (1988), Ju Dou (1989) og Shanghai-triaden (1995). Skuespilleren Gong Li vant internasjonal berømmelse i Zhangs filmer, og Zhang har siden laget den virtuose kampsportfilmen Hero (2002).

På 2010-tallet har den mest betydningsfulle kinesiske filmskaperen vært Jia Zhangke, som har laget film siden 1990-tallet, men de senere år fått større internasjonal anerkjennelse. Filmene hans har ofte inneholdt systemkritiske perspektiver på Kina og/eller tatt utgangspunkt i bestemte hendelser eller epoker i kinesisk historie. Hans film A Touch of Sin (2013), som deltok i hovedkonkurransen i Cannes og vant prisen for beste manus på samme festival, ble forbudt av myndighetene i Kina. Tre år senere, i 2016, kom det en generell lov i Kina om at filmer som ikke var i tråd med republikkens interesser og verdighet, skulle bannlyses, og både kinesiske og internasjonale filmer har blitt nektet kinolansering i Kina de siste årene.

Krigsfilmen The Battle at Lake Changjin (2021) er den dyreste filmen produsert i Kina noensinne, med et budsjett tilsvarende 200 millioner amerikanske dollar. Filmen spilte inn 913 millioner dollar på verdensbasis og er den best besøkte kinesiske filmen gjennom alle tider. The Battle at Lake Changjin var et oppdragsverk fra det kinesiske kommunistpartiet og er å regne som propaganda. I 2022 kom oppfølgeren The Battle at Lake Changjin II.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg