Magnus Brostrup Landstad

Fri. fri

Magnus Brostrup Landstad, født på Måsøy i Finnmark , norsk prest , salmedikter og folkeminnesamler. 1828 residerende kapellan i Gausdal , 1834 sogneprest i Kviteseid , 1839 i Seljord , 1848 i Halden , 1859 i Sandar .

Allerede i 1830-årene begynte Landstad å samle folkeviser og annen folkediktning, og fortsatte med det så lenge han var prest i Seljord. Dette arbeidet omfatter bl.a. flere versjoner av Draumkvedet. 1852–53 utgav han Norske folkeviser (nyopptrykk 1968), som i lang tid var vår største folkevisesamling. Utgaven ble tidligere sterkt kritisert fra vitenskapelig hold, men er nå alminnelig anerkjent som et verdig monument over norsk folkevisediktning. En stor del av hans originalopptegnelser er bevart, og et utkast til visebok med tekstene på bygdemål er utgitt av Knut Liestøl (1925). Av folkeminne publiserte Landstad ellers bare Gamle sagn om hjartdølerne (1880). Hans utrykte samlinger er siden utgitt, Ættesagaer og sagn fra Telemarken (1924), Mytiske sagn fra Telemarken (1926) og Fra Telemarken. Skik og sagn (1927). I diktsyklusen Neslands kirke (1852) etterligner han folkevisen. Ellers består hans diktning bare av mindre dikt, utgitt samlet i Sange og digte (1879).

Landstad fikk i 1852 i oppdrag å utarbeide utkast til ny salmebok. Han utførte oppdraget alene, uten komité, og gikk grundig og systematisk til verks. Salmebokutkastet, som forelå i 1861, ble møtt både med anerkjennelse og hard kritikk. Sterkest ble språkdrakten kritisert. Landstad ble beskyldt for å blande «bondespråk» og «kulturspråk», og en komité som ble nedsatt for å bedømme utkastet, kom med flere forslag til endringer. Etter en lang prosess ble Landstads salmeverk i 1869 autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste, der menigheten ønsket det. Salmeboken bestod av 60 salmer av ham selv. I tillegg inneholdt den rundt 100 av hans oversettelser og gjendiktninger. Blant disse utgjør oversettelsene av Luthers salmer en viktig del.

Salmeboken ble stort sett godt mottatt, men blant det konservative legfolk var det en sterk skepsis; Landstads arbeid med folkeviser falt dem tungt for brystet, da det etter deres mening ikke passet seg at en prest befattet seg med slik verdslig diktning. Landstads salmebok måtte konkurrere med den mer konservative salmeboken til Andreas Hauge. Landstads salmebok vant etter hvert innpass, og rundt 1900 var den innført i ca. 90 % av menighetene. Den var den første norske kirkesalmebok og har uten sammenligning vært den mest brukte i Den norske kirke. En revidert og forøket utgave (ved Gustav Jensen) ble autorisert ved kongelige resolusjoner av 1920 og 1924 og utgitt i 1926. Salmeboken og Norske folkeviser er blitt karakterisert som de to viktigste norske bokutgivelser på 1800-tallet.

Landstads salmer er blitt karakterisert som historisk-kristelige, ortodokse og objektive. De kjennetegnes av varme og hjertelighet. Samtidig er de ofte preget av et vedmodstungt alvor. Flere av disse er blitt til på grunnlag av hans personlige opplevelser, deriblant en av hans fremste salmer, Jeg vet meg en søvn i Jesu navn, som han skrev etter at han hadde mistet to av sine egne barn med noen få ukers mellomrom. Denne salmen er i likhet med flere andre av hans salmer, f.eks. julesalmen De hyrder stirrer i natten ut, preget av hans arbeid med folkevisene. Ellers utgjør hans adventsalmer et viktig bidrag, med Jeg løfter opp til Gud min sang som den viktigste. Hans kanskje mest kjente salme er Fra fjord og fjære. I denne salmen stiger for første gang et norsk vinterlandskap frem i en julesalme. Den har ellers mange av de ord og uttrykk fra folkemålet som Landstad så sterkt var blitt kritisert for.

  • Amundsen, Arne Bugge 2013. "Samlere, forskere og folkeminner på 1800-tallet" i Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, 2013, isbn 978-82-7099-723-7, 34-38
  • Bjørndal, Ivar: Magnus Brostrup Landstad : prest, dikter og borger i Fredrikshald 1849-59, 2002, isbn 82-994940-5-2, Finn boken
  • Elseth, Egil: Magnus Brostrup Landstad : kulturvilje og kristentro, 1997, isbn 82-531-4344-3, Finn boken
  • Landstad, Hans Th.: M.B. Landstad på nært hold : belyst ved familiebrev, 1989, isbn 82-521-3454-8, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Nilsen, Halkild: Magnus Brostrup Landstad : hans liv og diktning, 1921, Finn boken
  • Valkner, Kristen: "Landstads og Hauges salmebøker" i Norvegia sacra 12 (1932), 1-129

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.