Allereie i 1830-åra byrja Landstad å samle folkeviser og anna folkedikting. Dette arbeidet omfattar mellom anna fleire versjonar av Draumkvedet.
Debutboka til Landstad var ei samling salmar og religiøse dikt med tittelen Hjertesuk til hver dag i ugen (1841). Boka kom i fleire opplag. Han publiserte elles salmar og dikt i ulike blad og gav ut eit titals bøker.
I 1853 gav han ut Norske folkeviser (opptrykk i 1968), som i lang tid var den største samlinga av norske folkeviser. Utgåva vart tidlegare sterkt kritisert frå vitskapleg hald, men er no alminneleg anerkjent som eit verdig monument over norsk folkevisedikting.
Året før Landstad døydde, gav han ut Sange og digte, af forskjellige Slags, mest fra gamle Dage. Han ønskte å gi ut eit større arbeid om folketradisjon og skreiv ned alt han vann, det vere seg om hekseprosessar eller huldregardar. Gamle sagn om hjartdølerne (1880) vart følgd av posthume utgivingar.
Ein stor del av Landstad sine originaloppteikningar er bevart, og eit utkast til visebok med tekstane på bygdemål vart gitt ut av Knut Liestøl i 1925, Folkeviser fra Telemarken. Andre posthume utgivingar er Ættesagaer og sagn fra Telemarken (1924), Mytiske sagn fra Telemarken (1926) og Fra Telemarken. Skik og sagn (1927). Bokverket M.B. Landstad. Skrifter i fem band kom ut mellom 2012 og 2020.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.