øy ytterst på kysten i Kragerø kommune, Telemark; 3 km2. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. Jomfruland er bygd opp av rullestein, grus og sand, og er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, derav den langstrakte formen sørvest–nordøst (største høyde 24 m o.h.). Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk. Hytte- og fritidsområder. Ornitologisk stasjon siden 1969. Midt på øya ligger Jomfruland fyr. Fergeforbindelse med Kragerø.

Jomfruland er en del av det store israndtrinnet som i Østfold og Vestfold kalles raet, avsatt som en endemorene på havbunnen for 10 700-11 000 år siden. Stort innslag av leire og oppknust skjell i morenematerialet viser at breen har rykket fram over innenforliggende havbunnssedimenter. Da isen trakk seg tilbake, flommet havet etter, og i en lengre periode ble det avsatt lag med leire over morenen. På grunn av landhevingen kom Jomfruland over havets nivå for ca. 4000 år siden. Mens øya lå i bølgeslagsonen, foregikk en utvasking og sortering av morenen, slik at det i skjermede områder på innsiden ble avsatt sand, mens mange steder på utsiden fikk rullesteinsstrender der finmaterialet er fjernet. Yttersiden av øya har parallelle rekker av strandvoller som viser havnivået på ulike tidspunkt under landhevingen.

Navnet. Øya er i norrønt kalt Aurr, 'grusøya'. Peder Claussøn Friis sier at sjøfolk unngikk å bruke det riktige navnet på grunn av det urene farvannet, og at de kalte denne øya «Landet gode» for å blidgjøre vonde vetter som skulle ha tilhold i farvannet. I kristen tid har det så vært bedt til Jomfru Maria for å komme forbi øya, og slik skal navnet ha oppstått. Svenske forskere har hevdet at navnet, som i paralleller i Sverige, har sammenheng med sjöjungfrun, 'havfruer'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.