Jomfruland

Jomfruland gamle fyrtårn ble bygget i 1838 og tent første gang i 1839. Det er 22 meter høyt og bygget av hollandsk murstein. Det ble avbemannet i 1991 og fredet i 1997. Jomfruland nye fyrtårn ble bygget i 1938 og tatt i bruk i 1939. Det er et 37 meter høyt støpejernstårn og ble levert av Kampen mekaniske verksted. Fyret ble automatisert i 1. juli 1991.
Jomfruland fyr
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Rullesteinstrand på Jomfruland
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Theodor Kittelsen var fascinert av landskapet på Jomfruland, og landskapsbildene hans er delvis inspirert av kunstnerens egne naturopplevelser. Nøkken er et av hans mest kjente bilder og det ble malt ved Tjernet på Jomfruland.
Tjernet på Jomfruland
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Jomfruland er en øy ytterst på kysten i Kragerø kommune, Telemark. Øyas areal er 3 km2. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. Jomfruland er bygd opp av rullestein, grus og sand, og er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, derav den langstrakte formen sørvest–nordøst (største høyde er 24 moh.). Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder. Jomfruland Fuglestasjon ble opprettet i 1972 og drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. Midt på øya ligger Jomfruland fyr. Øya har fergeforbindelse med Kragerø.

Flora og fauna

Fra 2016 inngår deler av Jomfruland i Jomfruland nasjonalpark. Øya har et vakkert og særpreget landskap med rik og tildels sjelden flora og fauna og en interessant kvartærgeologi. Klimaet og jordsmonnet gir gode betingelser for plantevekst og særlig løvskogene og engene er artsrike. Løvskogene domineres av varmekjære treslag som eik, hassel og svartor. I området Øitangen nord på Jomfruland finnes tettvokst hasselskog av en svært sjelden type. Sør i området finnes rene eikeskoger formet av beite og skjøtsel over lang tid. På utsiden vokser tette og lave krattskoger av vindslitte trær og busker. Hassel, nyperose, berberis, kaprifolium, krossved og slåpetorn er blant de vanligste artene. Vekstområdet er preget av vinden og fungerer som verneskog for vegetasjonen innenfor.

Jomfruland er et viktig hvile- og rasteområde for mange trekkfugler. En rekke fuglearter hekker også på øya, hvor løv- og krattskogene særlig på nordsiden gir godt med mat og skjulesteder.

Geologi

Jomfruland er en del av det store israndtrinnet som i Østfold og Vestfold kalles raet, avsatt som en endemorene på havbunnen for 10 700–11 000 år siden. Stort innslag av leire og oppknust skjell i morenematerialet viser at breen har rykket fram over innenforliggende havbunnssedimenter. Da isen trakk seg tilbake, flommet havet etter, og i en lengre periode ble det avsatt lag med leire over morenen. På grunn av landhevingen kom Jomfruland over havets nivå for cirka 4000 år siden. Mens øya lå i bølgeslagsonen, foregikk en utvasking og sortering av morenen, slik at det i skjermede områder på innsiden ble avsatt sand, mens mange steder på utsiden fikk rullesteinsstrender der finmaterialet er fjernet. Yttersiden av øya har parallelle rekker av strandvoller som viser havnivået på ulike tidspunkt under landhevingen.

Navnet

Øya er i norrønt kalt Aurr, 'grusøya'. Peder Claussøn Friis sier at sjøfolk unngikk å bruke det riktige navnet på grunn av det urene farvannet, og at de kalte denne øya «Landet gode» for å blidgjøre vonde vetter som skulle ha tilhold i farvannet. I kristen tid har det så vært bedt til Jomfru Maria for å komme forbi øya, og slik skal navnet ha oppstått. Svenske forskere har hevdet at navnet, som i paralleller i Sverige, har sammenheng med sjöjungfrun, 'havfruer'.

Litteratur

  • Finstad, Håkon (red.). Jomfruland, 1991

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg