Jomfruland er en øy ytterst på kysten i Kragerø kommune, Telemark. Øyas areal er 3 km2. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. Jomfruland er bygd opp av rullestein, grus og sand, og er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, derav den langstrakte formen sørvest–nordøst (største høyde er 24 moh.). Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder. Jomfruland Fuglestasjon ble opprettet i 1972 og drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. Midt på øya ligger Jomfruland fyr. Øya har fergeforbindelse med Kragerø.

Jomfruland landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon av 28. april 1978. Formålet er å bevare et vakkert og særpreget landskap med rik og tildels sjelden flora og fauna og en interessant kvartærgeologi. Klimaet og jordsmonnet gir gode betingelser for plantevekst og særlig løvskogene og engene er artsrike. Løvskogene domineres av varmekjære treslag som eik, hassel og svartor. I området Øitangen nord på Jomfruland finnes tettvokst hasselskog av en svært sjelden type. Sør i området finnes rene eikeskoger formet av beite og skjøtsel over lang tid. På utsiden vokser tette og lave krattskoger av vindslitte trær og busker. Hassel, nyperose, berberis, kaprifolium, krossved og slåpetorn er blant de vanligste artene. Vekstområdet er preget av vinden og fungerer som verneskog for vegetasjonen innenfor.

Jomfruland er et viktig hvile- og rasteområde for mange trekkfugler. En rekke fuglearter hekker også på øya, hvor løv- og krattskogene særlig på nordsiden gir godt med mat og skjulesteder.

  • Les mer om Jomfruland nasjonalpark under avsnittet «Natur» i artikkelen om Kragerø kommune.

Jomfruland er en del av det store israndtrinnet som i Østfold og Vestfold kalles raet, avsatt som en endemorene på havbunnen for 10 700–11 000 år siden. Stort innslag av leire og oppknust skjell i morenematerialet viser at breen har rykket fram over innenforliggende havbunnssedimenter. Da isen trakk seg tilbake, flommet havet etter, og i en lengre periode ble det avsatt lag med leire over morenen. På grunn av landhevingen kom Jomfruland over havets nivå for cirka 4000 år siden. Mens øya lå i bølgeslagsonen, foregikk en utvasking og sortering av morenen, slik at det i skjermede områder på innsiden ble avsatt sand, mens mange steder på utsiden fikk rullesteinsstrender der finmaterialet er fjernet. Yttersiden av øya har parallelle rekker av strandvoller som viser havnivået på ulike tidspunkt under landhevingen.

Øya er i norrønt kalt Aurr, 'grusøya'. Peder Claussøn Friis sier at sjøfolk unngikk å bruke det riktige navnet på grunn av det urene farvannet, og at de kalte denne øya «Landet gode» for å blidgjøre vonde vetter som skulle ha tilhold i farvannet. I kristen tid har det så vært bedt til Jomfru Maria for å komme forbi øya, og slik skal navnet ha oppstått. Svenske forskere har hevdet at navnet, som i paralleller i Sverige, har sammenheng med sjöjungfrun, 'havfruer'.

  • Finstad, Håkon (red.). Jomfruland, 1991

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.