Eksempel på akantus-mønster av /Store norske leksikon. Begrenset gjenbruk

akantus

Utsnitt av akanatusmotiv fra korintisk kapitel i Tholos i Epidauros, tilskrevet Polykletos d.y. (ca. 360 f.Kr.). Idag i muséet, Epidauros.
Akantus
Av .

Akantus. Et korintisk kapitél der akantusblader er en viktig del av dekoren. Det arkeologiske museet i Epidauros.

Av /KF-arkiv ※.

Akantus. Planten Acanthus mollis.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akantus er et stilistisk og ornamentalt motiv, basert på de sterkt flikete bladene og markerte bladnervene til plantene i akantusfamilien. Grekerne tok i bruk motivet fra år 600-500 fvt., i Norge ble akantusmotivet vanlig fra 1600-tallet og har særlig vært brukt i rosemaling, treskjæring og arkitektur.

Faktaboks

etymologi:

latin: acanthus,

gresk: ákanthos, av ákantha = torn, tistel, av aké = spiss

Akantus er en plante i tistelplantefamilien (latin: acanthaceae) med ca. 1500 arter, vesentlig utbredt rundt Middelhavet, Sør-Ame­rika og India. Den har ranker og flikede blad på to arter – acanthus spinosus (skarptak­ket gresk art) og acanthus mollis (bjør­neklo; rundere art, vanlig i Italia).

Akantus har i stilisert form spilt en viktig rolle som kunstmotiv og arkitekturornament. Det ble først brukt øverst på greske gravsteiner (ca. 600-500 f.Kr.), så på akroterfigurer og kapitel. Sagnet forteller at en akantus-omslynget kurv gav arkitekten Kallimakhos ideen til det korintiske kapitél, som er bygd opp av akantusblad.

På kapiteler bla det først brukt på korintisk kapitel, så på kom­posittkapitelet og på den greske akantussøylen som er omgitt av akantusblad. Romerne benyttet den flittig som motiv, blant de mest berømte akantus-smykkede monumenter er Ara Pacis, oppført av keiser Augustus i Roma 9–13 f.Kr. Den ble også brukt i karolingisk arki­tek­tur og arkitektur i romansk stil, i islamsk arkitektur og gotikk, i renessanse, barokk og rokokko.

I Norge er akantusmotivet brukt i rosemaling («det franske løv», «krillskurd», «krullskurd») som innerveggpryd, på pre­kestoler, altertavler, grav­støtter, skap m.m. fra 1600-, 1700- og 1800-tallet.

Et eksempel på interiørdekor med akantus finnes i Årdal gamle kirke, hvor skipets vestre del er fra 1619, østre del og kor fra før 1703.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hauglid, Roar: Akantus, 1950, 2 b. i 3

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg