akantus

Akantus. Et korintisk kapitél der akantusblader er en viktig del av dekoren. Det arkeologiske museet i Epidauros. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Akantus. Planten Acanthus mollis.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akantus, planteslekt i akantusfamilien. Mange av artene er tilpasset vekst under tørre forhold, ofte har de tornete blad. 50 arter i Sør-Europa, Asia og Afrika.

Faktaboks

uttale:
akˈantus
etymologi:
av gresk ‘torn’
også kjent som:

Acanthus

To av artene, A. spinosus og A. mollis, er særlig kjent ved sin anvendelse som ornamentalt motiv. Med de sterkt flikete blad og markerte bladnerver har planten vært nyttet ornamentalt av grekerne fra 500–600 f.Kr., først som utsmykning på gravsteinens toppstykke, senere arkitektonisk på akroterier og andre detaljer. Sagnet forteller at en akantus-omslynget kurv gav arkitekten Kallimakhos ideen til det korintiske kapitél, som er bygd opp av akantusblad. Romerne benyttet den flittig som motiv, blant de mest berømte akantus-smykkede monumenter er Ara Pacis, oppført av keiser Augustus i Roma 9–13 f.Kr.

Akantus har siden vært nyttet gjennom hele den europeiske kunsthistorie, og har for Norges vedkommende spilt en særlig rolle i folkekunsten, der motivet trenger inn på begynnelsen av 1700-tallet med utgangspunkt i altertavlen og prekestolen i Oslo Domkirke, utført av en hollandsk mester 1699. Den utviklet seg så som ranker og ornamentalt løv i skurd og rosemaling i de enkelte dalfører på en måte som ble grunnleggende for vår folkekunst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg