Rosemaling. Dørfylling på Hvalen i Atrå, Tinn, malt av Thomas Luraas.

Anon. Begrenset gjenbruk

Detalj av kiste fra Laupedalen i Brunkeberg, malt 1833 av Nikuls Buine. – Se også bilder under kiste og Norge (brukskunst og kunsthåndverk).

Anon. Begrenset gjenbruk

Rosemaling, kalles, med et noe for snevert ord, den dekorative norske bondemaling som utviklet seg særlig i Hallingdal og Telemark, men også i andre bygdelag som Numedal, Setesdal og Vest-Agder, i løpet av 1700- og utover på 1800-tallet. Til å begynne med brukt mest på kister og ølboller, men snart også som hele romdekorasjoner, idet skap og senger, tak og vegger, dører og karmer ble fylt av en frodig, ofte viltvoksende rankeornamentikk. Utgangspunktet er blomsterbarokkens svulmende roser og frukter, kartusjer og flikete bladranker og régencens knekkede bånd, men disse elementer utviklet seg fra 1760-årene under innflytelse av rokokkoens rocaille- og C-former mot større letthet og eleganse, og det oppstod en lekende, asymmetrisk stil som tvangløst fyller felter av enhver form. Også figurmotiver forekommer, men er av mindre betydning. Penselføringen er djerv og fri, og fargen, som utelukkende tar dekorative hensyn, gjerne høyt oppstemt i samtidig kraftige og raffinerte klanger.

Den viser likevel karakteristiske ulikheter som tillater en å skille ut de forskjellige områder og mestere. I Telemark er Ola Hansson, Thomas Luraas, Knut Mevasstaul og Hans Glittenberg de mest kjente mestere. I Hallingdal, der fargemotsetningene gjerne er dristigere, finner vi malere som Truge Gunhildgard, Kitil Rygg, Herbrand Sata og dennes to sønner Niels og Embrik Bæra.

Moderne forsøk på å gjenopplive rosemaling har gjennomgående falt mindre heldig ut. Derimot har den vært en viktig inspirasjonskilde for mange av vår tids norske kunstnere.

  • Ellingsgard, Nils: Norsk rosemåling : dekorativ måling i folkekunsten, 1999 (1. utg. 1981), isbn 82-521-5522-7, Finn boken
  • Vesaas, Øystein: Rosemaaling i Telemark, 1954-57, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.