Karljohansvern er en orlogsstasjon i Horten som ble besluttet opprettet i 1818. Den var Marinens hovedstasjon fra 1850, da den avløste Fredriksvern. Verft for bygging av orlogsskip ble påbegynt 1820 og det første, en fregatt, sjøsatt i 1828; se Horten Verft.

En garnisonskirke ble innviet i 1855. Dette er nå Horten kirke. Kong Oscar 1 ga samme år stedet navnet Karljohansvern for å hedre sin far. Befestninger – fire strandbatterier og to fort – ble anlagt i 1852–1859.

Ved det tyske angrepet 9. april 1940 lå stasjonen, etter at befestningen i Ytre Oslofjord var forsert, nærmest åpen og måtte kapitulere. Tyskerne brukte stasjonen som reparasjonsbase for marinen. Karljohansvern ble bombet av amerikanske og britiske fly 23. februar 1945. Bare noen få mindre verkstedsbygninger og ett av de store magasinene (med Marinemuseet) stod igjen, dessuten en del bygninger utenfor selve verftsområdet, blant dem Sjøkrigsskolen.

Etter frigjøringen ble Marinekommando Østlandet etablert i Oslo, men ble desember 1945 flyttet til Karljohansvern. Sjømilitære korps (fra 1985 Befalsskolen for Marinen, fra 2002 Befalsskolen for Sjøforsvaret) overtok Sjøkrigsskolens tidligere bygninger. Verftet (Marinens hovedverft) ble fra 1948 gjenoppbygd som sivil statseid bedrift (nedlagt i 1987).

I 1953 vedtok Stortinget at Marinens hovedbase skulle flyttes til Bergensdistriktet, og da den nye hovedbasen Haakonsvern ble offisielt åpnet i 1963, ble en rekke av Karljohansverns funksjoner overflyttet dit. Befalsskolen for Sjøforsvaret var på Karljohansvern til 2005.

  • Stangeland, Gro & Eva Valebrokk: Norges bedste værn og fæste : nasjonale festningsverk, 2001, 235-49, isbn 82-91370-35-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.