Re - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
222 km²
Innbyggertall
9 730 (2019)
Administrasjonssenter
Revetal
Fylke
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Vestfold)
Målform
bokmål
Kommunenummer
0716 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Snippane (400 moh.)

Kommunevåpen

Re. Jordbrukslandskap ved Ramnes kirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Re var en kommune i Vestfold. Den ble sammenslått med Tønsberg kommune i 2020, og ble samtidig en del av Vestfold og Telemark fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Re kommune ble opprettet i 2002 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Våle og Ramnes. Kommunen omfattet en kort kyststrekning mellom Holmestrand og Horten med Langøya i fjorden utenfor, og strakte seg mot sørvest til åsene mot Lågendalen. Samtidig med sammenslåingen med Tønsberg ble den kystnære delen av kommunen med Langøya overført til Holmestrand kommune.

Natur

Berggrunnen i den tidligere kommunen består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter som danner småkuperte, langstrakte og skogkledde åser med sprekkedaler nord–sør og med høyder lengst i vest på 400 meter over havet (Snippane). Flere bekker og mindre elver følger de nord–sørgående dalene. Storelva som renner sentralt gjennom den tidligere kommunen fra nord til sør og Merkedamselva i vest forener seg og blir til Aulielva, som munner ut innerst i Tønsbergfjorden. Det er stedvis store sammenhengende sletter i dalene med betydelige marine løsavsetninger som gir god dyrkingsjord.

Historikk og kultur

Re har mange oldtidsfunn, de fleste fra steinalderen; likeledes finnes det mange gravhauger. Ved Søndre Linnestad gård slo Erling Skakke Sigurd jarl i 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under deres leder Øystein Møyla. Dette slaget fant sted ved Linnestad. Med dette historiske bakteppet har det siden 2008 hvert år i februar blitt arrangert middelalderdager på Re.

Flere av kirkene er svært gamle. Både Ramnes, Fon og Våle kirker er steinkirker fra 1100-tallet. Ramnes kirke har interiør fra 1600-tallet. Ramnes kirke og Våle kirke er to av de cirka 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til RiksforsamlingenEidsvoll i 1814. Vivestad kirke, som opprinnelig var en stavkirke, er nå tømmerkirke med altertavle og prekestol fra 1600-tallet.

Kommunevåpenet

Re hadde et kommunevåpen som viste en gullfarget liljehaspel på grønn bakgrunn; Liljehaspelen er en skjoldpryd som var vanlig på 1100-tallet, da slagene på Re stod, og refererte altså til kommunens historie. De fem liljene symboliserte kirkesognene og grønnfargen jordbruket.

Navnet

Navnet Re finnes flere steder i landet, blant annet i Trøndelag og Nordfjord. Sophus Bugge knytter navnet til tysk Reihe, eldre Rihe (‘rad, linje‘, jamfør svenske dialekter ’ri, stolpe, stang’). Flere av Re-gårdene ligger på markerte grusrygger som må ha gitt opphavet til navnet.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frøland, Kaare og John Rønningen: Ramnes i hundre år : 1867–1967, 1967
  • Ramnes Bygdebok, 1960- .
  • Våle bygdebok, 1960-[1985?], 3 b.

Kommentarer (9)

skrev Lars Jørgen Ormestad

Ved Ramnes prestegård, som er identisk med sagaens Re, slo Erling Skakke Sigurd jarl 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla Dette stemmer vel ikke helt - i og med at slagstedet er funnet ved Linnestad.https://www.re.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=295&MId2=295&MId3=295&AId=2409&Back=1

skrev Sverre Olav Lundal

Det står om naturminnet Himberggrana at det har krokskjellkongler. No har eg søkt nettet rundt, men eg har ikkje greidd å finna ut kva dette er for eit fenomen. Er det nokon som veit? Helsing Sverre Olav Lundal

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Beskrivelsen av Himberggrana er hentet fra en bok om naturminner, etc. i Vestfold. Jeg skal finne fram til boka igjen og kontakte forfatteren. Mvh Sten Lundbo

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Omtalen av Naturminnet Himberggrana er hentet fra en bok utgitt av Vestfold fylkeskommune. Jeg har i dag snakket med forskere på UiO og Naturhistorisk museum og funnet fram til en av landets fremste eksperter på gran og kongler. Vedkommende kjente ikke til begrepet krokskjellkongler, men skulle søke i eldre faglitteratur og gi meg en skriftlig tilbakemelding. Så snart svaret foreligger vil jeg publisere det. Mvh Sten Lundbo

svarte Sverre Olav Lundal

Sten Lundbo. Takk for arbeidet du legg ned i dette. Blir spennande å sjå om han finn ut noko. Helsing Sverre Olav Lundal

svarte Sverre Olav Lundal

Sten Lundbo. Takk for arbeidet du legg ned i dette. Blir spennande å sjå om han finn ut noko. Helsing Sverre Olav Lundal

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Takk det samme. Mvh Sten Lundbo

skrev Sverre Olav Lundal

Fylkesmannskontoret i Vestfold opplyser at på krokskjelkongler er den ytre delen av kongleskjela bøygd bakover på grunn av ein mutasjon.

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Mange takk for denne opplysningen. Jeg snakket igjen 28. september med en av Norges fremste forskere på kongler. Han har lovet meg et skriftlig svar. Dersom det er avvik mellom hans svar og det Fylkesmannskontoret i Vestfold sier, vil jeg kontakte Fylkesmannskontoret i Vestfold. Mvh Sten Lundbo

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg