Arkeologiske funn (fløyter og rasler) fra steinalderen er den eldste dokumentasjon av musikk i Latvia. Ved slutten av det første årtusen etter Kristus var ulike musikkinstrumenter i bruk, bl.a. fløyter med fem fingerhull og en sitertype. Musikklivet i middelalderen var preget av katolsk kirkesang og verdslig instrumentalmusikk. Impulser fra hanseatene danner bakgrunnen for at man i Riga allerede fra 1300-tallet hadde stadsmusikanter med ansvar for instrumentalmusikk i verdslige sammenhenger både innenfor offentlig og privat sfære. Med reformasjonen ble kirkesangen sunget på morsmålet, og de første liturgiske sangsamlingene på latvisk ble publisert i 1587 og 1615. Kontakt med vesteuropeisk musikk førte til etablering av musikalske selskaper og musikkteatre på 1700-tallet.

En nasjonal skole ble toneangivende fra midten av 1800-tallet med komponisten Karlis Baumanis og folketonesamleren Janis Cimze. Korsang ble en særlig viktig sjanger, og det ble arrangert store nasjonale korfestivaler fra 1873. Mange komponister var inspirert av folkemusikken. I den korte uavhengighetsperioden (1918–40) blomstret musikklivet, med etablering av nasjonalopera, konservatorium, musikkskoler, permanent symfoniorkester og kammermusikkgrupper. I Sovjetperioden forlot en del komponister landet og fortsatte sitt arbeid i vesten.

Folkemusikken har dype historiske røtter, men innsamlingen av denne tradisjonen begynte først på 1800-tallet. Folkesangen omfatter mange former, hvor de fleste synges av kvinner og er knyttet til ritualer, årstider og dagliglivet. Videre synges det til dans. Folkeinstrumentene omfatter kokle (siter, i slekt med finsk katele), fele, stabule (blokkfløytetype), ganurags (gjeterhorn), taure (krummet neverlur), dudas (sekkepipe) og trideksnis (metallrasle).

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 03.02.2012

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.