Jeppe på Bjerget

I første akt sendes den drikkfeldige bonden Jeppe på et ærend til byen av sin dominerende kone Nille. På vei til byen passerer han Jakob Skomakers kro. Han klarer ikke motstå fristelsen til å drikke bort pengene sine og segner døddrukken om på en mødding (møkkahaug). Der blir han funnet av den forbipasserende baron Nilus med følge. De bestemmer seg for å spille bonden et puss. Jeppe skal kles om, legges i baronens seng og, når han våkner fra rusen, narres til å tro at han ikke er bonde, men baron. Så snart han er overbevist om dette, skal han igjen skjenkes, kles om og legges tilbake på møddingen. Og slik blir det.

I andre akt våkner Jeppe vantro i baronens seng. Han forstår verken hvor eller hvem han er, men lar seg snart overtale til å tro at han er baron. I tredje akt oppvartes han herskapelig med mat og drikke. Etter hvert som glassene tømmes, opptrer Jeppe mer og mer tyrannisk – snart finnes ingen grenser for hvor mange han skal henge! Før han kommer så langt, segner han imidlertid beruset om.

I fjerde akt våkner Jeppe fyllesyk tilbake på møddingen hvor han blir funnet av sin rasende kone. Etter en omgang pryl sendes Jeppe til sengs for å sove ut rusen. Søvnen blir dog avbrutt idet Jeppe hentes, fremstilles for retten og – som en del av baronens spill – dømmes til døden ved gift og henging. I femte akt benådes den opphengte Jeppe likevel til livet igjen. Som godtgjørelse mottar han fire riksdaler, som han straks løper til kroen med. På kroen innser han imidlertid at han har blitt lurt og latterliggjort for hele herredet. Komedien slutter med at Jeppe skamfull løper av sted, mens baronen fremfører sin moral: Når enkle bønder og handverksmenn forhastet kommer til makten, ender det fort i tyranni.

Selv om Jeppe på Bjerget i dag er Holbergs mest kjente verk, ventet han angivelig ikke berømmelse for det. I verkets fortale fra 1723 erkjenner han at motivet er et lån fra Jakob Bidermanns satiriske reiseroman Utopia (1640). Her gjengis fortellingen om bonden Menalcas, som i forbindelse med karnevalsfeiring først narres til å tro at han er fyrste og dernest fornedres gjennom en fiktiv rettssak.

Andre paralleller til Bidermanns omfangsrike roman har også blitt påpekt: I likhet med Jeppe pryles Bidermanns Menalcas både når kona finner ham på møkkahaugen, og når han ber om litt brennevin fra galgen. Jeppes historie skiller seg likevel fra Menalcas', idet den innledes med at Jeppe sendes til byen av Nille. Dette er imidlertid også et lån fra Bidermann: Før fortellingen om Menalcas serveres nemlig en kort historie om en bonde med en ond kone som først sendes på markedet og siden både slås og anklages for å ha gått på kroen.

Komediens kjernemotiver er konvensjonelle også ut over denne kilden. Den forvandlede bonden som blir «konge-for-en-dag», er et velbrukt karneval- og fastelavensmotiv, kjent fra både komedier og eventyr. Motivet finnes blant annet gjengitt i Tusen og én natt samt i prologen til William Shakespeares The Taming of the Shrew (rundt 1590). Den onde konen som slår og bedrar sin mann, var tilsvarende et utbredt farsemotiv i tiden. Når Jeppe på Bjerget tross sitt uoriginale motiv står tilbake som et referanseverk i både danske og norske litteraturhistorier, skyldes det komediens særegne kvaliteter og store tolkningsmangfold.

Jeppe på Bjerget beskrives gjerne som en komedie som overskrider sin egen sjanger. For det første utfordres samtidens klassisistiske krav om tidens, stedets og handlingens enhet. I tillegg overskrider Jeppe-karakteren komediens klassiske typegalleri ved å påkalle lesernes og tilskuernes innlevelse og sympati.

Jeppe på Bjerget regnes som regel som Holbergs fremste karakterkomedie. Til forskjell fra de såkalte intrigekomediene er karakterkomedien bygget opp rundt en karakter med en narraktig sletthet eller menneskelig feil. Noen karakterer er forbederlige, mens andre viser seg å være uforbederlige. Hvor Holbergs Jeppe plasserer seg, er derimot ikke like lett å si.

Teksten gir stort rom for å fremstille Jeppe som en psykologisk kompleks karakter. Påfallende moderne er Holberg når han stiller spørsmål om hvorfor Jeppe drikker. I moderne fortolkninger overskygges verkets reaksjonære moral ofte av et portrett av en traumatisert, alkoholisert og ulykkelig krigsveteran og bonde med både sjarm og slagferdighet. Komediesjangeren overskrides endelig i stykkets tvetydige slutt: Jeppe reddes kanskje fra galgen, men ikke fra folkesnakket og den offentlige gapestokken.

• Ludvig Holberg
• drama
• norsk dramatikk
• norsk teaterhistorie
• Erasmus Montanus

• Jeppe paa bjerget. Skuespillet slik det ble fremført i 1722.
• Om Holbergs komedier. Gunnar Iversen 2018

• Albjerg, Asger 1978. Ludvig Holbergs poetiske maskerade. Vintens Forlag. København
• Andersen, Per Thomas 2001. Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget. Oslo
• Brix, Hans 1942. Ludvig Holbergs komedier. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. København
• Bull, Francis 1958. Norges litteratur. Fra reformasjonen til 1814. Annet bind i Norsk litteraturhistorie (red. Bull, Paasche, Winsnes og Houm), Aschehoug. Oslo
• Kruuse, Jens 1964. Holbergs maske. Gyldendal. København
• Nielsen, Erik A. 1984. Holbergs komik. Gyldendal. København
• Nielsen, Harald 1923. Holberg i Nutidsbelysning. Aschehoug. København
• Holm, Bent 2013. Holberg på tværs. Fra forskning til forestilling. Multivers Academic. København
• Sivertsen, Gunnar 2005. «Om Jeppe paa Biergets tidlige resepsjonshistorie», i Holberg i Norden. Red. Gunilla Dahlberg m.fl. Makadam Förlag. Lund
• Sivertsen, Gunnar 2010. Kilden til Jeppe paa Bierget. Aarhus Universitetsforlag. Aarhus. Les her.
• Undheim, Inga H. 2018. Historie og komedie. Litterære strukturer og strategier i Holbergs historiografi. Avhandling for PhD-graden. Universitetet i Bergen