Latvisk, lettisk, språk som sammen med litauisk og det utdødde gammelprøyssisk utgjør den baltiske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Latvisk tales av ca. 1,5 mill. i Latvia, hvor det er offisielt språk. Skrives med det latinske alfabetet.

Standardspråket bygger på den sentrallatviske dialekt. Denne står den såkalte tamiske dialekt i (nord)vest forholdsvis nær. Sammen omtales de ofte som nederlatviske dialekter i motsetning til høylatvisk (latgallisk) i øst. Høylatvisk kjennetegnes bl.a. ved overgangen ā > ō (i betonte stavelser) som i litauisk (jfr. mōte 'mor' versus māte 'ellers'), og ved diftongering av lang i og u (f.eks. dzeive 'liv' versus sentrallatvisk dzīve). De tamiske dialektene er i enda sterkere grad enn de øvrige påvirket av finsk-ugrisk naboskap, særlig av det nå nesten utdødde livisk. I likhet med de nordiske språkene har latvisk opptatt mange nedertyske lånord.

Sammenlignet med det mer arkaiske litauisk har latvisk gjennomgått en rekke sekundære endringer, f.eks. fiksering av trykket på første stavelse, bortfall, respektive forkortelse, av vokal i utlydende stavelse, forskyvning av k og g til henholdsvis c ([ts]) og dz foran fremre vokal eller j, bortfall (med erstatningsforlengelse) av -n- mellom vokal og konsonant. Et meget illustrerende eksempel er latvisk piecas (hunkjønnsformen av tallordet 'fem') versus litauisk penkios.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.