Sankthans, Sankt Hans eller jonsok er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Den feires 24. juni. Sankthansaften feires kvelden før. Tradisjonene knyttet til sankthans er mer folkelige enn kirkelige. Det kan komme av at sankthansfeiringen har overtatt etter eldre tradisjoner knyttet til midtsommer og hedenske midtsommerblot.

Den mest utbredte tradisjonen er brenningen av sankthansbålet, som foregår på sankthansaften. På Vestlandet har man hatt tradisjon for jonsokbryllup, et liksombryllup mellom voksne eller barn.

Sankthansnatten ble regnet for å ha magiske egenskaper. Urter som ble sanket på midtsommernatten skulle ha legende egenskaper, og man trodde at buskapen ville bli styrket om de fikk gress som hadde blitt slått på sankthansaften. Ifølge tradisjonen kunne de unge få vite hvem de skulle bli gift med hvis de sov med sankthansblomster under hodeputen. Noen steder heter det også at man skulle sove ute på en dulebekk, altså et sted der det rant en bekk under jorden, for å få varsel om et framtidig giftemål.

Sankthansnatten pleide også å spille en viktig religiøs rolle. I eldre tid valfartet folk til kirker og hellige steder på sankthansaften. Valfartingen til Røldalskirken er spesielt kjent. Mennesker med sykdommer og plager kom til kirken. Hver jonsokaften "svettet" krusifikset under midnattsmessen, og væsken ble tørket av med en linklut som så ble strøket over syke legemsdeler. De mange krykker, støtteskinner og andre remedier som ble etterlatt bak alteret i kirken er nå samlet i Bergen Museum, men er dokumentert i Røldal stavkirke med fotografier og skriftlige nedtegnelser.

I merkedagtradisjonen var det vanlig å regne året i «før og etter sankthans». Et eksempel på dette er at man på Sunnmøre pleide å si at «så røde som torvtakene på husene er før jonsok av tørke, så rødt skal høyet bli av regn etter jonsok». Et annet utsagn var at «så tidlig som rognen blomstrer før jonsok, så tidlig kan man skjære før mikkelsmesse», 29. september.

Sankthansværet var dessuten regnet som en viktig indikator på hvordan været kom til å bli resten av året. I Telemark mente man at regn på sankthans varslet tidlig høst og i Troms var tåke et dårlig varsel for årets moltehøst. I Telemark mente man at tåke varslet det de kalte elgskjølen, en kuldeperiode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. juni 2014 skrev Siri Corneliussen

Hei!

Jeg lurer på hva den siste setningen betyr; "I Telemark mente man at tåle betytte elgskjølen, en kuldeperiode."
Er det noe feil med setningen? Den var litt vanskelig å forstå..

24. juni 2014 svarte Georg Kjøll

Hei Siri. Her hadde det sneket seg inn et par feil i en omskriving av artikkelen. 'Tåle' skulle egentlig være 'tåke', så håper det skal være mer forståelig etter at jeg har rettet opp nå.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.