Hertug er den høyest rangerte tittelen innenfor de fleste europeiske lands adel.

Opprinnelig var hertug de germanske stammenes valgte hærfører, senere gikk tittelen over til å betegne en arvelig fyrste over en stamme. Da føydalismen ble den rådende samfunnsform på 1000-tallet, ble hertugtittelen i Det tysk-romerske rike og Frankrike brukt av de største kronvasallene med territoriell makt over store landområder.

I nyere tid er hertug den høyest rangerte adelstittelen. Tittelen er svært eksklusiv, og har vanligvis bare blitt tildelt svært store godseiere, hærførere og statens aller øverste embetsmenn. I flere land har tradisjonelt medlemmer av kongehuset båret hertugtittel.

I Norge ble i middelalderen av og til jarlene omtalt som dux (latin for hærfører). De to eneste norske hertugene var Skule Bårdsson (1189–1240), som fikk tittelen i 1237, og kong Håkon 5 (1270–1319), som bar hertugtittel før han besteg tronen i 1299.

I Danmark ble tittelen hertug første gang gitt til Knud Lavard på 1100-tallet. På 1200- og 1300-tallet ble flere danske riksdeler (blant annet Halland) i kortere perioder opphøyd til hertugdømmer under den danske krone. I tiden 1450–1660 førte yngre mannlige medlemmer av kongehuset (Oldenburg) hertugtittel.

Tittelen hertug av Schleswig-Holstein har også vært båret av yngre linjer av det danske kongehuset, for eksempel linjene Sønderborg, Glücksburg og Gottorp. Den eneste danske hertugtittelen som er tildelt en ikke-kongelig er Glücksbierg, som fra 1818 bæres av overhodet for den franske slekten Decazes.

I Sverige bar fra 1302 kong Magnus Ladulås' yngre sønner Erik (gift med Håkon 5s datter Ingebjørg) og Valdemar hertugtittel. Kong Gustav Vasa utnevnte før sin død i 1560 sine fire sønner til hertuger, og på 1600-tallet var kong Karl 10 Gustavs far og yngre bror hertuger av Stegeborg.

Siden 1772 bærer yngre medlemmer av kongehuset hertugtittel; prins Carl Philip er for eksempel hertug av Värmland, og kronprinsesse Victorias ektemann, prins Daniel er hertug av Västergötland. Overhodet for den franske slekten Fouché d'Otrante har siden midten av 1800-tallet rett til å bruke sin franske hertugtittel i Sverige.

I Tyskland ble hertugtittelen i første rekke brukt av medlemmer av regjerende hus, for eksempel Bayern, Mecklenburg, Oldenburg, Sachsen og Württemberg. Ellers tildelte de tysk-romerske, østerrikske og (etter 1871) tyske keisere hertugtittel til overhodene for et titalls slekter.

I Nederland ble hertugtittelen båret av en håndfull slekter, og samtlige av disse lever i dag i Belgia.

Hertug, på engelsk duke, er den høyeste engelske adelstittelen. Tittelen ble første gang gitt til en prins av blodet i 1337, til en ikke-kongelig på slutten av 1300-tallet. Hertugens hustru kalles duchess og et hertugdømme for duchy.

I Storbritannia finnes det i dag 30 hertuger (6 medlemmer av kongehuset og 24 andre).

Hertug, på fransk duc, er den høyeste adelstittelen i Frankrike. Hertugens hustru kalles duchesse, mens duché er betegnelsen for et hertugdømme.

I middelalderen var hertugtittelen opprinnelig knyttet til en håndfull riksembeter med særlige oppgaver ved kongekroningene (tilsvarende erkeembetene i Det tysk-romerske rike). Av disse var tre geistlige (erkebiskopen av Reims og biskopene av Langres og Laon) og fem (senere tre) verdslige (Aquitaine, Bourbon, Bretagne, Burgund og Normandie). Franske konger og keisere utnevnte fra omkring år 1300 og fram til 1870 en rekke hertuger.

Overhodene for 36 franske familier bærer i dag hertugtittel.

I Spania finnes cirka 50 hertuger (for eksempel hertugen av Alba) med titler som i noen tilfeller skriver seg tilbake til middelalderen. I 1981 ble tidligere statsminister Adolfo Suárez utnevnt til hertug av Suárez.

I Portugal ble hertugtittelen fra 1400-tallet tradisjonelt gitt til yngre medlemmer av kongehuset. Tittelen hertug av Bragança har siden 1640 vært båret av tronarvingen, og bæres i dag av Duarte Pio (født 1945), som er overhode for huset Bragança og etterkommer av kong Miguel 1.

Det ble også opprettet arvelige hertugtitler for flere adelsslekter; seks av disse finnes fortsatt, blant dem tittelen hertug av Vitória, som i 1812 ble gitt til den britiske hærføreren Arthur Wellesley, den senere hertug av Wellington.

Duca og duchessa er de italienske betegnelsene for hertug og hertuginne.

Innenfor den italienske adel er hertug den nest høyeste tittelen etter fyrste. Den bæres enten av overhodene for adelsslekter, eller av fyrsters eldste sønn. Det finnes i dag cirka 200 italienske hertuger.

De polske kongene tildelte hertugtittel som sekundær tittel til enkelte fyrster. Huset Radziwiłłs store gods ble blant annet betegnet som hertugdømmer.

Utenfor Europa har hertugtittelen vært brukt i keiserdømmet Brasil, hvor en håndfull menn fikk tittelen.

Det norske ordet hertug kommer fra middelnedertysk hertoch, som betyr hærfører.

Samme betydning har det latinske dux, som det franske duc, engelske duke og italienske duca er avledet fra. Av dux kommer også duks.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.