Latvias befolkning – Store norske leksikon

I 2020 ble folketallet i Latvia beregnet til om lag 1,88 millioner innbyggere. Forventet levealder ved fødsel er 80 år for kvinner og 70 år for menn.

I 1939 hadde Latvia en befolkningssammensetning med 76 prosent latviere, 12 prosent russere, 5 prosent jøder og 3,5 prosent tyskere. Ved folketellingen i 1989 var andelen latviere gått kraftig tilbake (52 prosent latviere) og andelen russere hadde økt (34 prosent). I 2008 var 58 prosent latviere og 29 prosent russere, og i 2018 var 62 prosent latviere og 25 prosent russere. I flere av byene er omkring halvparten av innbyggerne russere. I tillegg kommer belarusere (3 prosent), ukrainere, polakker (begge 2 prosent) og litauere (1 prosent).

Det har vært strid om behandlingen av landets russiske og andre ikke-latviske innbyggere. Etter et vedtak i parlamentet ble disse gjort statsløse, men vedtaket møtte sterke reaksjoner, blant annet fra Russland og EU. Senere er vedtaket endret.

Omkring 68 prosent av befolkningen bor i byer (2020). Viktigst er hovedstaden Riga. Betydelige havnebyer er Liepāja (Libau) og Ventspils (Windau), innlandsbyer er Jelgava (Mitau) og Daugavpils (Dvinsk, Dünaburg).

Språk

Offisielt språk er latvisk som er morsmål for vel halvparten av befolkningen. Den russiskspråklige minoriteten utgjør om lag 33 prosent av befolkningen (2011). Det finsk-ugriske språket livisk, som har vært talt langs kyststripen i Kurland, er nå i ferd med å dø ut.

Religion

Om lag 75 prosent er kristne, hvorav 36 prosent er protestanter (flest tilhører den evangelisk-lutherske kirke, men det finnes også baptister, pinsevenner, adventister og metodister), rundt 20 prosent er katolikker og 19 prosent ortodokse kristne. Den latviske ortodokse kirken er selvstendig, men har sterke bånd til patriarkatet i Moskva. Omkring 24 prosent regnes som ikke-religiøse.

Latvia har tradisjonelt vært luthersk siden reformasjonen, mens de slaviske immigrantene har tilhørt den russisk-ortodokse kirke. Etter at Latvia ble okkupert av Sovjetunionen i 1940 ble mange kirker stengt, og prester ble fengslet eller sendt i eksil. Etter frigjøringen i 1991 har religiøse organisasjoner vunnet tilbake friheten og fått tilbake eiendommer som hadde vært konfiskert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Latvias geografi

Snorre Karkkonen Svensson

Universitetet i Bergen