Mellom 400- og 800-tallet ble det bygd trefort på høydedrag og på øyer i innsjøene som senere utviklet seg til større befestede bosetninger på 900–1100-tallet.

Romansk arkitektur ble innført med den tyske bosetning på 1200-tallet. Mot slutten av århundret hadde også gotiske elementer spredt seg. St.Georgs kirken er den eldste steinbygning i Riga. Katedralen (St. Maria) og kirkene St. Jakobi og Peterskirken i Riga, St. Simon i Wolmar og St. John i Wenden er alle reist i rød tegl med ribbehvelv og indikerer overgangen mellom romansk og gotisk stil. Katedralen i Riga dannet prototypen for mange kirker i Latvia. Den var opprinnelig en hallkirke, men ble ombygd til basilika med vesttårn på 1300- og 1400-tallet. Peterskirken i Riga ble ombygd på 1400-tallet i baltisk gotisk stil, etter modell av hanseatiske katedraler. På 1500-tallet ble gotikken erstattet av en manierisme i arkitekturen, bl.a. i ombygningen av St. John i Riga.

Barokken ble introdusert sent på 1600-tallet i Riga. Byens ledende arkitekt Ruppert Bindenschu reiste et trekuplet rundtårn på Peterskirken, ferdig 1690, dengang den høyeste trekonstruksjon i Europa (120,7 m). Bartolomeo Francesco Rastrelli oppførte de imponerende slottene i Jelgava og Rūndale for Kurlands hertug Biron i 1730–60-årene (restaurert i 1970- og 1980-årene). Slottet i Rūndale har rektangulær grunnplan med to fløyer omkring en gårdsplass, og interiører med rokokkodekorasjoner.

I Krāslava ble St. Louis-katedralen reist 1755–67 i italiensk barokk, med Il Gesú i Roma som forbilde. Accademia Petrina i Jelgava (1773–75), Kurlands første institusjon for høyere utdanning, viser et skifte mot nyklassisisme i latvisk arkitektur.

Nyklassisismen dominerte fra slutten av 1700-tallet. Et tidlig eksempel var rådhuset i Riga (1750–65, ødelagt under den annen verdenskrig). I Riga ble det reist tre- eller fireetasjes byhus med mansardtak i klassisistisk stil. Den offisielle arkitekturen i første halvdel av 1800-tallet var dominert av en russisk-inspirert empirestil.

Siste halvdel av århundret var preget av historismen, med den nygotiske Gildehallen (1854–58) i Riga og den palasslignende Børsen (1852–55). Mest bemerkelsesverdige i det nye bymiljøet i Riga var de eklektiske bygningene tegnet av den latviske arkitekten Baumanis. Et høydepunkt i latvisk historisme er kunstmuseet i Riga, bygd i nybarokk omkring 1905.

De neste ti årene var dominert av jugend; i Rigas sentum er omkring en tredjedel av bygningene reist i jugendstil etter tegninger av lokale arkitekter. Rigaskolen i jugendarkitekturen fikk innflytelse i hele Baltikum og nærliggende regioner i begynnelsen av 1900-tallet. Det mest fantasifulle byggverk er Michails Eizensteins dekorative hus i det unike området på Alberta iela. Mer vanlig er likevel hus med vertikale fasadekomposisjoner samt nasjonalromantiske hus med innslag av lokale tradisjoner, inspirert av de finske arkitektene E. Saarinen og A. Lindgren.

Funksjonalismens første bygninger er bolighus i Riga fra omkring 1926. I 1930-årene ble det bygd klassisistiske hus, bl.a. justitiepalasset i Riga 1936. I tiden som sovjetisk sosialistisk republikk (1940–91) ble Latvia tvunget til å tilegne seg den offisielle kunstpolitikk dirigert fra Moskva. Stalinistisk pseudo-klassisisme ble introdusert i arkitekturen etter den annen verdenskrig. En storstilet forstadsbebyggelse ble reist i 1960- og 1970-årene, de fleste husene ble bygd av monterbare elementer. 1970- og 1980-årene var preget av en søken etter regionale stiler, også farget av postmodernismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.