baltiske språk

Baltiske språk, språkgruppe som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Den omfatter litauisk og latvisk. En tredje gren, gammelprøyssisk, døde ut på 1600-tallet. Man kan bare danne seg et ufullkomment begrep om gammelprøyssisk på grunnlag av to små vokabularer, det eldste fra ca. 1400, og tre katekismeoversettelser fra 1500-tallet, utført av tyskere. De eldste kjente litauiske og latviske språkminnesmerker er oversettelser av religiøse tekster, og stammer fra reformasjonstiden (henholdsvis 1547 og 1585–86).

Litauisk og latvisk kom opp gjennom middelalderen til å tilhøre hver sin kulturkrets, litauisk den polske, latvisk den tyske. Dette forholdet har bidratt til å gi de to språkene en nokså forskjellig profil med hensyn til ordforrådet. Latvisk er også en del preget av det finsk-ugriske naboskapet (særlig livisk). Først på slutten av 1800-tallet begynte utviklingen av litauisk og latvisk til moderne litteraturspråk. Av alle talte indoeuropeiske språk er litauisk det mest arkaiske, mens latvisk har undergått en rekke sekundære endringer i både lyd- og formverk. Det arkaiske preget kommer til uttrykk i formsystemet, særlig ved substantivene som oppviser 7 kasus med alderdommelige endelser. Visse dialekter har også bevart tre tall (entall, totall og flertall). Videre er litauisk lydlig så lite avslipt at man med letthet gjenkjenner mange ord ved sammenligning med eldre former av andre indoeuropeiske språk, f.eks. dievas, gud (lat. deus), motė, mor (lat. māter), sūnus, sønn (sanskrit sunuh), duktė, datter (sanskrit duhitar-), vyras, mann (lat. vir), saulė, sol (gr. helios < *savelios), mėnuo, måne; måned (gr. mēn), marios, sjø, hav (lat. mare).

Innenfor den indoeuropeiske språkfamilien står baltisk slavisk nærmest. Fra denne språkgruppen har de baltiske språkene i tidens løp også tatt opp mange lånord. Nest etter slavisk kan germansk sies å ha mest til felles med baltisk. Således oppviser baltisk, slavisk og germansk f.eks. et felles bøyningstrekk i elementet -m- i dativ flertall: litauisk vilkams, russ. volkam, gotisk wulfam (ulv). Også i ordforrådet kan det, foruten i urgamle fellesord med paralleller også i andre indoeuropeiske språk, pekes på atskillige fellestrekk, f.eks. litauisk sidabras, russ. serebro, eng. silver; latvisk maiss, russ. mekh, norsk meis (sekk).