Etter uavhengigheten av Sovjetunionen i 1991 gikk Latvia i 1993 tilbake til den gamle forfatningen fra 1922. Den er senere utvidet med et tillegg om grunnleggende menneskerettigheter. Latvia er en parlamentarisk-demokratisk republikk og enhetsstat. Lovgivende makt er lagt til parlamentet, Saeima, som har 100 medlemmer. De velges for fire (tidligere tre) år og mandatene fordeles etter forholdstallsmetoden. Regjeringen, ledet av en statsminister, utgår fra og er ansvarlig overfor forsamlingen. Statsoverhodet, presidenten, velges av forsamlingen for fire år, og har reelt primært en formell rolle.

Politikken etter uavhengigheten har vært preget av parlamentarisk uro. Mange og små partier har gjort det vanskelig å skape regjeringsstabilitet. Det har også vært en disputt med Russland om grensene og strid om statsborgerskap for russere og andre ikke-latviere.

Administrativt er Latvia delt inn i 26 distrikter og sju byområder, alle med lokale valgte organer.

Rettsvesenet og lovverket er reorganisert etter selvstendigheten 1991. Øverste domstol er høyesterett. Dommerne utpekes av presidenten og blir godkjent av parlamentet. I tillegg til lavere rettsinstanser er det også en forfatningsdomstol.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.