Økonomi og næringsliv i Latvia

Før andre verdenskrig var Latvia stort sett et jordbruksland, der 65 prosent av yrkesbefolkningen var sysselsatt i jord- og skogbruk. Jordbruket var privateid, med dyrking av korn og fôrvekster, og eksport av lin, smør, flesk og levende svin til Vest-Europa.

Sysselsettingen innen jord- og skogbruk gikk siden kraftig tilbake. Under sovjetstyret var nesten hele jordbruket kollektivisert. Etter selvstendigheten ble en del av de store stats- og kollektivbrukene omgjort til aksjeselskap, for øvrig ble jorden delt i mange mindre bruk. De siste årene har det igjen vært oppsving i landbruket, blant annet takket være effektivisering og EU-subsidier.

Omtrent 30 prosent av landarealet nyttes til jordbruksformål i dag, og arealet er nokså jevnt fordelt mellom beiteland og dyrket mark. Det er rundt 83 500 gårdsbruk i landet. Det har vært stor vekst i kornproduksjonen de siste 15 årene, delvis takket være større samarbeid mellom bønder i kooperativ, noe som har gjort det lettere å få til investeringer. I tillegg dyrkes raps, bønner, poteter, lin og sukkerbeter. På grunn av miljøtiltak har særlig produksjonen av raps økt de siste årene.

En drøy tredjedel av samlet produksjon i landbruket er knyttet til husdyrhold, og spesielt meieriprodukter. Meieriprodukter står for 2 prosent av bruttonasjonalproduktet, og i underkant av 45 000 mennesker er sysselsatt i melkeproduksjon. Ellers er det oppfôring av storfe, svin og fjærkre.

Skogen dekker litt over halvparten av landarealet og har nesten doblet seg siden 1923. Dette arealet er forventet å øke på grunn av at arealer som har vært brukt til jordbruk er i ferd med å vokse igjen. Rundt 55 prosent av skogen i Latvia er barskog, og rundt 30 prosent er bjørkeskog. Fram til sovjettida ble det plantet furuskog og i sovjettida ble det planet granskog, og det gjør at alderen på furuskogen og granskogen ofte er ulik. Rundt 69 prosent av tilveksten blir hogd årlig. Den største skogforvalteren er det statlige selskapet Latvijas Valsts Meži. Trevirke danner grunnlaget for papir-, møbel- og finerindustrien.

Fiske utgjør cirka 0,7 prosent av Latvias bruttonasjonalprodukt, og står for 1,8 prosent av eksporten, spesielt til Russland, Sverige, Danmark og Tyskland, samt nabolandene Litauen og Estland. Fiskeslagene som det fiskes mest av er brisling, makrell og sild. I perioder har latviske fiskeprodusenter vært rammet av importforbud fra Russland.

Latvia har meget begrensede mineralske ressurser og er avhengig av importert brensel. Det er forekomster av torv, kalkstein, gips og rav. Torven blir mest brukt til hagebruk, og 95 prosent av torven, cirka 1,3 millioner tonn, blir eksportert.

Latvia har ingen egen produksjon av råolje og naturgass og er avhengig av å importere petroleumsprodukter til eget forbruk. Takket være store skogressurser kan landet eksportere brensel av tre.

Riga-området har hovedtyngden av industrien. Det produseres blant annet kjemiske og farmasøytiske produkter, tekstiler og konfeksjon, tre- og metallvarer samt næringsmidler og elektronikk. Metallvarer står for 27 % av Latvias eksport (2015). IT-sektoren spiller en betydelig rolle, og står for rundt 5 % av bruttonasjonalprodukt. Latvia er blant landene i verden med høyest internetthastighet. Mange utenlandske bedrifter, deriblant norske, har utflagget kundebehandlingstjenester og liknende til Latvia på grunn av språkkunnskaper, og generelt høyt utdanningsnivå i kombinasjon med lavere lønnsnivå og mindre kulturforskjeller enn land utenfor Europa.

I sovjettiden ble en stor del av landets viktigste industrier styrt fra Moskva, og var under rask utvikling frem til omkring 1980. Republikken var for eksempel blant Sovjetunionens største produsenter av ullvarer, bearbeidet tømmer, papir og kunstgjødsel. Fra begynnelsen av 1990-årene førte blant annet mangel på råvarer og brensel til en sterk nedgang i industriproduksjonen og flere industriforetak måtte stenges eller nedlegges. Likeledes ble deler av den forsvarsrelaterte elektroniske industrien nedlagt, mens andre deler av produksjonen ble endret. Produksjonen av forbruksvarer klarte seg stort sett bedre.

Latvias viktigste handelspartnere er Tyskland, Russland, Estland og Litauen. Latvia eksporterer mest til Litauen, Estland og Russland, og importerer mest fra Litauen, Tyskland, Russland og Polen. De viktigste eksportvarene er tømmer og tømmerprodukter, tekstiler, matvarer og jordbruksprodukter, maskiner og metallindustriprodukter. Viktigste importvarer er mineralprodukter, maskiner og kjemiske produkter.

Latvia har gode kommunikasjoner, og transitthandel har en stor betydning i økonomien. Det finnes cirka 2300 kilometer jernbane og cirka 72 000 kilometer veier. Latvia har tre isfrie havner: Riga, Liepāja og Ventspils. Det går passasjerferje mellom Riga og Stockholm, mellom Liepāja og Travemünde og mellom Ventspils og Nynäshamn. Det er internasjonal flyplass i Riga, som har i underkant av hundre destinasjoner, deriblant flere norske byer. Flyplassen er også hovedbase for det nasjonale flyselskapet airBaltic som den latviske staten er hovedaksjonær i. Det er innenriks flyforbindelse mellom Riga og Liepāja.

• Latvia
• Latvias historie