Olympia, hellig område nær byen Pisa i antikkens Hellas, i landskapet Elis i den nordvestlige del av Peloponnes. Her lå den store plassen der de olympiske leker ble holdt. Selve plassen, som var viet Zevs, het Altis og var det helligste sted på gresk jord. Omtrent midt på plassen lå det gamle Zevsalteret, litt lenger sør det store tempelet for Zevs, innviet 456 f.Kr. I tempelet stod et av verdens sju underverker, Feidias' gull-elfenbensstatue av Zevs. Lenger nord lå det mindre Heratempelet, der Praxiteles' Hermes var stilt opp. Her stod også i eldre tid Kypselos' skrin. Dette var det eldste bevarte greske tempel, opprinnelig av tre, fra 600-tallet f.Kr. Omkring disse to hovedhelligdommene fantes det andre helligdommer, som Metroon for Rhea (Kybele) og Pelops' viede grunn, en rekke skattkamre for votivgaver, samt mange bygninger for utøvelse av idrett og til opphold for deltagere, prestene, statenes sendemenn osv. Statuer av bronse og marmor fantes i stor mengde.

Da de olympiske leker ble stanset 393 e.Kr., tapte stedet sin betydning; bygningene forfalt og ble plyndret. Jordskjelv, jordskred og oversvømmelser dekket etter hvert det hele med sand- og grusmasser. Utgravninger er foretatt av tyske arkeologer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.