De joniske øyer

De joniske øyer er en gresk øygruppe i Joniske hav som utgjør en administrativ region; 2250 kvadratkilometer med 213 000 innbygger (2001).

De største øyene er, fra nord, Kerkyra (Korfu) (385 kvadratkilometer), Levkas (301 kvadratkilometer), Itháki (96 kvadratkilometer), Kefallinia (734 kvadratkilometer) og Zákinthos (407 kvadratkilometer), samt flere mindre øyer.

Øyene er fjellrike og når i Ainos på Kefallenia opp i 1628 meter over havet. Øyene er bygd av kalkstein og løse sedimenter. Klimaet er mildt med betydelig vinternedbør. Øyene har mange oliven-, vin- og korintplantasjer. Det er en del barskog i høyden. Turisme er viktigste næring.

Til 1864 hørte også øya Kythira sør for Peloponnes politisk med til øyene.

Historie

Ved Romerrikets deling tilfalt øyene det østlige keiserdømme (Bysants). Robert Guiscard tok Kerkyra (Korfu) og Kefallenia (Kefalonia) i 1081, men normannernes herredømme sluttet med hans død.

I 1204 fikk venetianerne Kerkyra, men i 1214 tok despoten av Epeiros øya; først i 1386 kom øya under venetiansk styre. De sørlige øyer dannet hertugdømmet Levkadia, til tyrkerne tok dem i 1479. I 1699 tok venetianerne tilbake øyene, og under deres herredømme ble den romersk-katolske tro innført.

I 1797 ble øyene avstått til Frankrike, men de ble tatt av en russisk-tyrkisk styrke; fra 1807 kom de igjen til Frankrike, men i 1809 tok en britisk ekspedisjon Zákynthos, Kefallenia og Kythira, og de øvrige øyene årene etter, Kerkyra i 1814. Øyene ble satt under britisk beskyttelse i 1815. De fikk en forfatning med senat og lovgivende forsamling, men den virkelige makt hadde den britiske kommissær.

Under det britiske styre var det en viss økonomisk utvikling, men lite ble gjort for å bedre befolkningens kår. Styret var upopulært, og det ble gjort flere opprørsforsøk. I 1864 ble øyene overlatt til Hellas.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg