Med tyrkernes erobring brytes enheten i den østromerske tradisjonen, som likevel levde videre i kirkeutsmykning og fremfor alt i ikonmaleriet. Viktige sentre for produksjon av ikoner fantes i Makedonia på 1300-1500-tallet og på Kreta på 1500-1700-tallet, dessuten i klosteret på Athos.

Innflytelse fra øst, blant annet fra islamsk kunst, var tydelig i denne perioden, men også italiensk innflytelse er merkbar fra 1500-tallet og fremover. Folkekunsten i nyere tid er gjerne en fargesterk variant av bysantinsk tradisjon.

Tidlig på 1800-tallet fikk greske kunstnere utdannelse ved kunstakademiet i München, og gresk malerkunst ble inspirert av nyklassisismen og vesteuropeisk romantisk tradisjon. Athen fikk en egen kunsthøyskole i 1837. Blant de første kunstnere som fikk utdannelse her var Theodorus Vryzakis, som laget malerier med motiver fra den greske frihetskrigen.

Omkring 1900 gjorde bysantinske tradisjoner seg gjeldende, og nasjonale tendenser smeltet sammen med en begynnende modernisme. Nasjonale tendenser med grunnlag i klassisk og bysantinsk kunst fortsatte å spille en sentral rolle i gresk kunst frem til og med 1940-årene. Senere ble kunsten ytterligere internasjonalt orientert, flere greske kunstnere, blant andre Takis og Varden Chryssa, fikk internasjonal oppmerksomhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.