Kykladene

Kykladene (Mykonos, bebyggelse)

Kykladene. Karakteristisk bebyggelse på Mýkonos. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Kykladene (skulptur, harpespiller)

Kykladisk skulptur – harpespiller fra Keros. Nasjonalmuseet i Athen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Kykladene er en øygruppe i Hellas som ligger i Egeerhavet, sørøst for Evvia og Attika. Arealet er i alt 2572 kvadratkilometer og innbyggertallet er 122 631 (2011).

Faktaboks

Uttale
kyklˈadene
Også kjent som

gresk Κυκλάδες Kikládhes

Kyklades

Øyene Andros (383 kvadratkilometer), Tinos (197 kvadratkilometer), Mykonos (86 kvadratkilometer) og Syros (84 kvadratkilometer, med hovedstaden Ermoupoli) danner en fortsettelse av Evvia (Évboia). Kea (132 kvadratkilometer), Kythnos (99 kvadratkilometer), Serifos (74 kvadratkilometer) og Sifnos (77 kvadratkilometer) går ut fra Attika. Lengst i sør ligger de vulkanske Milos (158 kvadratkilometer) og Thira (Santorini, 76 kvadratkilometer). I midten ligger Naxos (389 kvadratkilometer), den største og høyeste, med en topp på cirka 1000 meter over havet, Paros (197 kvadratkilometer), Ios (109 kvadratkilometer) og Amorgos (121 kvadratkilometer). Astypalea (90 kvadratkilometer) lengst øst hører geologisk til Kykladene, men administreres under Dodekanesene. De øvrige øyene inngår i regionen Det sørlige Egeerhav, med Ermoupoli som administrativt senter.

Kykladene består av cirka 40 øyer og er rester av et nedsunket land, oppbygd av granitt, gneis og krystallinske skifere med marmor. Klimaet er mildt, med vinterregn. På Naxos er middeltemperaturen i de kaldeste månedene (januar–februar) 12 °C, og i varmeste månedene (juli–august) 25 °C. Årlig nedbørmengde er 475 millimeter.

Øyene er skogløse, men all brukelig jord er dyrket, blant annet ved terrassering. Fiske har tradisjonelt vært en viktig næringsvei, men har nå langt mindre betydning. Det produseres en del matvarer, drikkevarer, huder, leirvarer og andre håndverksprodukter. Turisme har overtatt som viktigste næringsvei.

I antikken var Milos og Thira doriske, de andre øyene joniske, med den hellige Delos (Dilos) som sentrum. Kykladene tilhørte begge attiske sjøforbund, og kom senere under Egypt, Rhodos (Rodos), Roma, Bysants, Venezia (1203, 1207–1566 hertugdømmet Naxos), Tyrkia (1566) og Hellas (1830).

Navnet kommer av det greske ordet kyklos, 'ring', og henspiller på øyenes beliggenhet omkring øya Delos.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg