Insektetere, pattedyrorden med til sammen 6 nålevende familier.

Størst er de to artene i familien furespissmus, Solenodontidae, som kan bli inntil 60 cm lange, hvorav 25 cm er hale. Nesten alle artene i ordenen lever av andre dyr, overveiende insekter; bare noen få er altetende. De er sky og mest på ferde om natten. De har en rekke meget primitive bygningstrekk og oppfattes som de mest primitive av alle placentale pattedyr. Blant nålevende og utdødde grupper må man lete etter stamformene til alle høyere pattedyrordener.

På grunn av denne stillingen i det naturlige system må man vente å finne mange variasjoner i levevis og anatomi. Noen ligner museartene, andre lever i trærne likesom ekorn. En del arter har gravende levevis, med sterkt ombygde lemmer og sanseorganer. Noen er ypperlig tilpasset livet i vann. Men også de anatomiske karakterene er som nevnt uensartet. Dette gjelder hårkledning, hudkjertler, melkekjertler og andre hudorganer. Kraniets bygning varierer, men er i det store og hele meget primitiv. Tannsettet viser kanskje størst mangfoldighet. Fortennene varierer i antall, hjørnetennene er små og kan iblant være vanskelig å skjelne fra fortenner og fremre kinntenner. Sistnevnte er for det meste kjegleformede. Jekslene er primitivt bygd. Enkelte arter beholder noen melketenner hele livet, andre har tannveksel etter at kroppsveksten er avsluttet, og igjen andre har et rent rudimentært melketannsett; f.eks. har spissmus melketannanlegg bare i fosterlivet.

De 6 familiene (gullmoldvarper, pinnsvin, furespissmus, spissmus, moldvarper og børstepinnsvin) består av 67 slekter og 432 arter. I eldre systematikk regnet man med to familier til; springspissmus, som nå regnes som egen orden, Macroscelidea,og oterspissmus som nå føres til familien børstepinnsvin.

Ordenen er utbredt på alle kontinenter bortsett fra Australia og størstedelen av Sør-Amerika. I Norge finnes bare to familier insektetere: pinnsvinfamilien, Erinaceidae,med én art (pinnsvin), og spissmusfamilien, Soricidae,med 6 arter (liten dvergspissmus, dvergspissmus, lappspissmus, taigaspissmus, vanlig spissmus og vannspissmus).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.