Delos

Ruiner fra antikken på Delos. Delos var sete for administrasjonen til det attiske sjøforbund i 478-454 fvt.

Delos
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Delos er en gresk øy i Egeerhavet, en av de minste av Kykladene, med et areal på 3,5 kvadratkilometer. Den er nå nærmest ubebodd, men var viktig i tidligere tider.

Faktaboks

Uttale
dˈelos
Også kjent som
nygr. Dhílos

Historikk

Øyas sentrale beliggenhet gjorde den først til et samlingssted for joniske grekere, og den var lenge et religiøst sentrum, takket være den berømte Apollon-helligdom. En liten by vokste etter hvert opp, og handel kom til. Så ble Delos også et politisk sentrum, da athenerne fikk stiftet det første attiske sjøforbund til kamp mot perserne 478 fvt.; forbundskassen ble oppbevart her til den ble flyttet til Athen 454 fvt. Øya ble fri for athenernes herredømme i 314 fvt. og var selvstendig til 166 fvt., da romerne igjen ga den til Athen, med unntak av frihavnen. Delos ble et merkantilt sentrum og en rik by, særlig siden Kartago og Korinth ble ødelagt 146 fvt. Slavemarkedet var berømt, og romere (italikere) dominerte. Krigen som Mithradates førte mot romerne, ble en katastrofe for Delos, som ble herjet og brent 88 fvt. Senere ble Delos stadig hjemsøkt av sjørøvere og etter hvert glemt. Julian den frafalne var den siste som brakte den deliske Apollon et offer.

Det eldste dokument om Delos og Apollon (som Apollons mor, Leto, skulle ha født under et palmetre der) er en av de homeriske hymner, antakelig fra begynnelsen av 500-tallet fvt. Men arkeologiske funn fra den «minoiske» tid viser at øya var bebodd alt i det annet årtusen fvt. Øyas hellige karakter bevirket at den ble «renset» 426 fvt., da alle gravplasser ble tømt og restene etter de døde ble begravd på den nærliggende øy, Rheneia. Det ble til og med forbudt å føde på den hellige øya.

Arkeologi

Den arkeologiske forskningen satte først for alvor inn 1873, da den franske skole i Athen tok fatt på en systematisk undersøkelse av tempelrester, husbygg, moloer, torg, teater og så videre. Rike skulpturfunn belyser særlig godt eldre gresk og senere hellenistisk kunst. Mengden av innskrifter er imponerende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg