Lavlandet i de sørlige deler av Hellas har steppevegetasjon med busker av maquistypen (eviggrønne, tykke blader). Gressveksten kommer med regntiden om høsten og vinteren. I vest, hvor nedbøren er større, vokser eviggrønn steineik. Nord for denne middelhavssonen kommer et belte med sommergrønn eik og kastanje (600-1000 moh. i sør), over den (1000-1900 moh.) blandingsskoger av gran og bøk, og i tørrere strøk furu, som kan nå svære dimensjoner. I høyfjellet er det busk- og gressvegetasjon. I nord når barskogen opp til 1500 moh. Oliven- og fikentrær vokser halvvilt i store deler av landet.

Floraen i Hellas er meget artsrik med mer enn 6000 arter av frøplanter. Mer enn 740 arter er endemiske, dvs. at de ikke vokser andre steder.

Alt i oldtiden ble skogen rasert i bebodde strøk, og i fjellene er den også sterkt skadd av beitende geiter og sauer. Produktiv skog dekker bare 15 % av landarealet. De bratte dalsidene er sterkt utsatt for erosjon i regntiden. For å holde på jorden har man helt siden oldtiden bygd terrasser med steinmurer. Denne terrassekulturen med trappelignende avsatser oppover dalsidene er mer utpreget i Hellas enn i andre middelhavsland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.