Lavlandet i de sørlige deler av Hellas har steppevegetasjon med busker av maquistypen (eviggrønne, tykke blader). Gressveksten kommer med regntiden om høsten og vinteren. I vest, hvor nedbøren er større, vokser eviggrønn steineik. Nord for denne middelhavssonen kommer et belte med sommergrønn eik og kastanje (600-1000 moh. i sør), over den (1000-1900 moh.) blandingsskoger av gran og bøk, og i tørrere strøk furu, som kan nå svære dimensjoner. I høyfjellet er det busk- og gressvegetasjon. I nord når barskogen opp til 1500 moh. Oliven- og fikentrær vokser halvvilt i store deler av landet.

Floraen i Hellas er meget artsrik med mer enn 6000 arter av frøplanter. Mer enn 740 arter er endemiske, dvs. at de ikke vokser andre steder.

Alt i oldtiden ble skogen rasert i bebodde strøk, og i fjellene er den også sterkt skadd av beitende geiter og sauer. Produktiv skog dekker bare 15 % av landarealet. De bratte dalsidene er sterkt utsatt for erosjon i regntiden. For å holde på jorden har man helt siden oldtiden bygd terrasser med steinmurer. Denne terrassekulturen med trappelignende avsatser oppover dalsidene er mer utpreget i Hellas enn i andre middelhavsland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.