Utsikt over Meteora kloster og Gresk natur.
Utsikt over Meteora kloster og Gresk natur.

Lavlandet i de sørlige deler av Hellas har steppevegetasjon med busker av maquistypen (eviggrønne, tykke blader). Gressveksten kommer med regntiden om høsten og vinteren. I vest, hvor nedbøren er større, vokser eviggrønn steineik. Nord for denne middelhavssonen kommer et belte med sommergrønn eik og kastanje (600–1000 moh. i sør), over den (1000–1900 moh.) blandingsskoger av gran og bøk, og i tørrere strøk furu, som kan nå svære dimensjoner. I høyfjellet er det busk- og gressvegetasjon. I nord når barskogen opp til 1500 moh. Oliven- og fikentrær vokser halvvilt i store deler av landet.

Floraen i Hellas er meget artsrik med mer enn 6000 arter av frøplanter. Mer enn 740 arter er endemiske, det vil si at de ikke vokser andre steder.

Alt i oldtiden ble skogen rasert i bebodde strøk, og i fjellene er den også sterkt skadd av beitende geiter og sauer. Produktiv skog dekker bare 15 prosent av landarealet. De bratte dalsidene er sterkt utsatt for erosjon i regntiden. For å holde på jorden har man helt siden oldtiden bygd terrasser med steinmurer. Denne terrassekulturen med trappelignende avsatser oppover dalsidene er mer utpreget i Hellas enn i andre middelhavsland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg