øy, kommune og regionsenhet i Hellas, utenfor vestkysten av Lilleasia; Øyas areal er 904 km2, hovedby er Chios. Kommunen har 51 390 innb. (2011). Som regionsenhet innenfor Det nordlige Egeerhavet region omfatter Chios naboøyene Psara og Inousses (Oinousses), med samlet befolkning på 52 674 (2011).

Øya er fjellrik og består mest av kalkstein, og når lengst nord opp i 1297 moh. Klipperik kyst. Lavere landskap og jordbruksområder finnes sør på øya og i det fruktbare Kambosområdet rundt Chios by.

Chios er kjent for sin eksport av mastiks og kalles gjerne "mastiksøya". Det dyrkes også vindruer og oliven. Hovednæringsveien på Chios har vært mastiks og skipsfart. Chios har en stor andel av den greske skipsflåten og et stort antall greske skipsredere kommer herfra. Det drives også fiskeoppdrett. Turisttrafikken er lav sammenlignet med andre greske øyer.

Det bysantinske klosteret Nea Moni står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Chios har noen godt bevarte middelalderlandsbyer, slik som Mesta og Olympi, og byen Pyrgi er kjent for sine sgrafittodekorerte hus med fasader av sorte og hvite geometriske mønstre.

Det joniske Chios var kjent for sine diktere og billedhuggere. 546 f.Kr. kom øya under persisk overhøyhet, var med i det joniske opprøret, og ble etter perserkrigene medlem av det athenske sjøforbund. Siden tilhørte den Romerriket, Det bysantinske rike (til 1204 og 1225–1304) og Genova til 1566, da Chios kom under Det osmanske riket. Innbyggernes deltagelse i den greske frihetskrigen endte med massakre i 1822. Fra 1912 under Hellas.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.