Det politiske systemet i Hellas handler om hvordan den greske staten er organisert og hvordan staten samhandler med det øvrige samfunnet. Hellas er en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Regjeringen ledes av en statsminister, som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, Vouli. Statsoverhodet er en president som er valgt av parlamentet for fem år.
Det politiske system i Hellas
Parlamentsbygningen ved Syntagma i Aten. Den ble bygd som kongelig slott 1836–42. Landet, som i dag er republikk, har parlamentarisk-demokratisk styreform. Det ble medlem av EU 1981.
Getty Images.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Euzonos, vaktsoldater fra garden, i sine karakteristiske uniformer. De holder vakt ved presidentboligen og parlamentet.
SCODE.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Forfatning og politisk system
Etter forfatningen av 1975, med endringer senest 2001, er Hellas en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Landet er siden 1981 medlem av EU. Lovgivende makt er lagt til et parlament, Vouli, med inntil 300 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Regjeringen ledes av en statsminister, som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet.
Statsoverhodet er en president, valgt av parlamentet for fem år. Presidenten har etter 1986 primært hatt seremonielle funksjoner og kan bare gjenvelges én gang. I tilfelle det ikke på vanlig parlamentarisk måte er mulig å utpeke en statsminister, kan presidenten sammenkalle et republikkråd, bestående av alle tidligere demokratiske presidenter, statsministeren, opposisjonslederen og tidligere parlamentarisk ansvarlige statsministre. Rådet kan gi presidenten fullmakt til å utpeke en ny statsminister.
Politiske konflikter
Hellas har i perioder hatt en ustabil politisk situasjon. Fra 1946 til 1949 gjennomgikk landet en borgerkrig, som endte med kommunistenes nederlag. Det konstitusjonelle monarkiet ble gjeninnført, men landet hadde svake regjeringer frem til militærkuppet i 1967. Etter det brutale militærdiktaturet fra 1967 til 1974 ble monarkiet opphevet etter en folkeavstemning. To partier, det sosialistiske PASOK og det konservative Nytt demokrati, dominerte siden politikken fram til venstreradikale SYRIZA vant valget i 2015. Gradvis har gresk politikk og politisk kultur nærmet seg den vest-europeiske.
Det som i dag skaper mest spenning i gresk politikk, er forholdet til Tyrkia, blant annet omkring øyene i Egeerhavet og de spente forhold mellom grekere og tyrkere på Kypros. Det har også vært spenninger i forholdet til nabolandene Makedonia og Albania.
Administrativt
Administrativt er Hellas inndelt i 13 regioner (Athen inkludert), som igjen er inndelt i 54 prefekturer (nomoi) og 1033 kommuner (med valgte råd). Styresettet har tradisjonelt vært sentralt preget, men siden 1983 har det skjedd en reell desentralisering. Munkerepublikken Athos i prefekturet Midtre Makedonia er ifølge grunnloven en selvstyrende region i den greske staten.
Rettsvesen
Den opprinnelige gresk-romerske rett ble i 1946 avløst av en tysk inspirert sivillovbok. Handelsretten ble påvirket av den franske handelslovboken. Domstolsordningen har tre ordinære instanser – 59 underretter, 12 overretter og en høyesterett med seks kamre; i tillegg kommer 360 fredsdommere og 48 magistratsretter. Det er en spesiell høyesterett for konstitusjonelle spørsmål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.