Boeotia, nygr. Voiotía, historisk landskap i Hellas, mellom Evboiasundet og Korintbukta, svarer omtrent til dagens nomós (fylke) av samme navn; 2952 km2.

Boiotia er et lavland omgitt av randfjell (mot sørvest Helikon, mot sørøst Kithairon). Tallrike elver renner gjennom området, blant dem Kefissos og Asopos; den første av disse danner sjøen Kopaïs, tørrlagt siden 1894. Klimaet er relativt kaldt om vinteren, varmt om sommeren. Området er likevel fruktbart, med dyrking av hvete, mais, tobakk, oliven og vindruer. Brytning av bauxitt, aluminiumverk i Áspra Spítia ved Korinthbukta.

Boiotia kan vise til funn fra paleo- og neolittisk og mykensk tid. Som urbefolkning nevnes minyerne; sagnet fortalte at Theben var grunnlagt av fønikiske nybyggere (se Kadmos). Ca. 1100 f.Kr. innvandret de aioliske boiotere fra Thessalia, underla seg landet og gav det navn. Byene i Boiotia dannet et forbund; fra 500-tallet f.Kr. var Theben den ledende makt. Andre viktige byer var Thespiai, Plataiai og Tanagra. Forfatningen i de fleste byer var aristokratisk. I perserkrigene sluttet Boiotia seg til perserne, i den peloponnesiske krig kjempet Boiotia mot Athen. Sin glansperiode hadde Boiotia under Epaminondas og Pelopidas. Etter nederlaget ved Khaironeia (338) kom Boiotia under Makedonia. Forbundet ble oppløst og Boiotia endelig innlemmet i Romerriket 146 f.Kr. Boioterne ble i oldtiden regnet for plumpe og usiviliserte; især ble de fremstilt slik i attisk litteratur. Hesiod, Pindar og Plutark var født i Boiotia.

Se tanagrafigurer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.