Boiotia

Boiotia er et historisk landskap i Hellas, mellom Evvoiasundet og Korintbukta. Det historiske landskapet svarer omtrent til dagens regionsenhet av samme navn. Regionsenheten er 2952 km2 og hadde en befolkning på 117 920 i 2011.

Faktaboks

Uttale
boiˈotia
Også kjent som

nygresk Voiotía

Landskapet

Boiotia er et lavland omgitt av randfjell (mot sørvest Helikon, mot sørøst Kithairon). Tallrike elver renner gjennom området, blant dem Kefissos og Asopos; den første av disse dannet innsjøen Kopaïs, tørrlagt siden 1894 og nå sletteland.

Klimaet er relativt kaldt om vinteren, varmt om sommeren. Området er likevel fruktbart, med dyrking av hvete, mais, tobakk, oliven og vindruer. Brytning av bauxitt, aluminiumverk i Áspra Spítia ved Korinthbukta.

De viktigste byene i Boiotia er Thiva (Theben) og Leivadia, som er administrativt sentrum i regionsenheten.

Historie

Boiotia kan vise til funn fra paleolittisk, neolittisk og mykensk tid. Som urbefolkning nevnes minyerne; sagnet fortalte at Theben var grunnlagt av fønikiske nybyggere (se Kadmos). Ca. 1100 fvt. innvandret de aioliske boiotere fra Thessalia, underla seg landet og gav det navn.

Byene i Boiotia dannet et forbund; fra 500-tallet f.Kr. var Theben den ledende makt. Andre viktige byer var Thespiai, Plataiai og Tanagra. Forfatningen i de fleste byer var aristokratisk.

I perserkrigene sluttet Boiotia seg til perserne, i den peloponnesiske krig kjempet Boiotia mot Athen. Sin glansperiode hadde Boiotia under Epaminondas og Pelopidas. Etter nederlaget ved Khaironeia (338) kom Boiotia under Makedonia. Forbundet ble oppløst og Boiotia endelig innlemmet i Romerriket 146 fvt.

Boioterne ble i oldtiden regnet for plumpe og usiviliserte; især ble de fremstilt slik i attisk litteratur. Hesiod, Pindar og Plutark var født i Boiotia.

Kunstindustri

Se tanagrafigurer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg