Begynnelsen av skoleåret i Korint
En prest sprer hellig vann blant barnehagebarn i Korint i forbindelse med oppstarten av et nytt skoleår i september 2022.
Universitetet i Athen
Universitetet i Athen (NKUA) er ikke bare landets eldste universitet, men det eldste universitetet på hele Balkanhalvøya. Det er også med nesten 70 000 studenter et av de største universitetene i Europa.

Utdanningssystemet i Hellas følger et 2-6-3-3 løp bestående av to år førskole, seks år barneskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. Retten til gratis utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er obligatorisk i elleve år fra barna er fire til 15 år og har fullført ungdomsskolen. Offentlig utdanning er svært vanlig; private skoler får ikke statlig støtte.

Utdanningssystemet er sentralisert, og sentralt fastlagte læreplaner gjelder for hele landet. Utdanningsdepartementet har det overordnede ansvaret for utdanningssystemet som administreres regionalt og lokalt.

Omlag 2 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter (2018), først og fremst eldre personer. Skoleåret begynner i september og slutter i august, men sommerferiene begynner allerede i juni. Landet bruker 4,5 prosent av BNP på utdanning, et forholdsvis lavt tall i europeisk målestokk (EU-gjennomsnitt: 5,0 prosent, 2020).

Førskolen

Det finnes barnehagetilbud (henholdsvis vrefikoi stathmoi, vrefonipiakoi stathmoi og paidikoi stathmoi) fra barna er to måneder gamle, men foreldre har ikke krav på barnehageplass.

Når barna er fire år gamle, blir det obligatorisk å gå i barnehagen (nipiagogeio). Dette er gratis. Det finnes aktiviteter innen fem fagområder: språk (inklusive engelsk), matematikk, miljøfag, kreativitet & uttrykk samt IKT. 34,9 prosent av treåringene, 76,0 prosent av fireåringene og 95,2 prosent av femåringene benytter seg av et barnehage- eller førskoletilbud (2019).

Grunnskolen

Barneskolen (dimotiko scholeio) er seksårig og begynner når barna er seks år gamle. Fagene er

  • språk (gresk)
  • matematikk
  • religion (fra tredje trinn)
  • historie (fra tredje trinn)
  • miljøfag (til fjerde trinn)
  • geografi (fra femte trinn)
  • naturfag (fra femte trinn)
  • samfunnsopplæring (fra femte trinn)
  • kunst (inklusive musikk og teater)
  • kroppsøving
  • engelsk
  • andre fremmedspråk (fra femte trinn, fransk eller tysk)
  • ferdighetslaboratorium
  • IKT

Når elevene blir 12 år begynner de i den treårige ungdomsskolen (gymnasio). I stedet for naturfag har elevene nå biologi, fysikk og kjemi. Dessuten har de timer i gammelgresk og heimkunnskap. Teknologi/IT erstatter IKT-undervisningen. Elevene må ha fullført ungdomsskolen for å fortsette med videregående utdanning.

Såkalte scholeia defteris efkairias (SDE, andre-sjanse-skoler) tilbyr en toårig utdanning for elever som er minst 18 år gamle og har fullført barneskolen, men ikke ungdomsskolen.

PISA

Greske elever skårer langt under OECD-gjennomsnittet i PISA-undersøkelsen fra 2018. Som i andre EU-land har elevenes sosioøkonomiske bakgrunn mye å si for deres suksess i utdanningssystemet; barn med innvandringsbakgrunn fra land utenfor EU og romer er spesielt utsatte. Greske elever viser i undersøkelsen svært god forståelse for globale problemstillinger.

Videregående opplæring

Den videregående skolen (lykeio) er treårig. Det finnes allmenne og yrkesfaglige videregående skoler (henholdsvis geniko, GEL, omtrent 70 prosent av elevene, eller epangelmatiko, EPAL, omtrent 30 prosent av elevene). Elevene begynner i videregående vanligvis når de er 15 år gamle.

De allmenne videregående skoler er det første året ikke linjedelte. I det andre og tredje året finnes det et kjernepensum. Elevene velger da en spesialisering: humaniora, naturfag eller økonomi/IT.

Ved yrkesfaglige lykeia (EPAL) har elevene i alle tre år et kjernepensum, i tillegg en del spesialiseringsfag med mange valgmuligheter slik at elevene for eksempel kan bli tannhelsesekretær eller flymekaniker. Fullført yrkesfaglig lykeio gir mulighet til universitetsutdanning gjennom et kvotesystem

95,7 prosent av ungdommene fullfører videregående opplæring, vesentlig flere enn i EU-gjennomsnitt (84,6 prosent, 2021).

Yrkesfaglig utdanning

Yrkesfaglig utdanning tilbys ved flere typer skoler, de allerede nevnte EPAL-skolene, ESK og toårige lærlingsskoler (EPAS). ESK- og EPAS-skolene har en høy praksisandel og retter seg først og fremst mot elever som står i fare for å avbryte utdanningskarrieren.

Høyere yrkesfaglige utdanning eksisterer i form av ettårige lærlingsprogrammer som tilbys ved EPAL-skolene og 2,5-årige programmer ved IEK-skoler. Dessuten finnes det to- til fireårige høyere utdanning uten universitetsstatus, for eksempel for dansere, skuespillere og handelsflåten.

Høyere utdanning

Høyere utdanning er i Hellas alltid offentlig. Sektoren, som består av 25 høyere utdanningsinstitusjoner, har tradisjonelt vært todelt i universiteter, nasjonale tekniske universiteter og kunsthøyskolen på den ene siden og teknologiske utdanningsinstitusjoner (technologiko ekpedeftiko idrima, TEI) og skolen for pedagogisk og teknologisk utdanning (ASPETE) på den andre siden. TEIene har blitt slått sammen med universitetene i 2018/2019.

De eldste universitetene ligger i Athen (blant annet NKUA, grunnlagt 1837, NTUA, grunnlagt som teknisk skole 1837, kunsthøyskolen ASFA, 1837) og i Thessaloniki (1925).

Universitetene har opptakseksamen. Greske bachelorgrader har en lengde på fire til seks år. Mastergradene er vanligvis ettårige.

I 2021 hadde 44,2 prosent av de unge mellom 25 og 34 år fullført høyere utdanning.

Historikk

Siden 2007/08 er førskole obligatorisk for femåringene, siden 2018/2019 har førskole for fireåriger blitt innført i flere trinn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Psifidou, Irene og Pouliakas, Konstantinos (2015): Greece: Vocational Education and Training in Economic Change. I: Corner, Trevor (redaktør): Education in the European Union: Pre-2003 Member States. Side 155 – 177. London, New York: Bloomsbury Academic. Les artikkelen i Internet Archive
  • Robb, Kevin (1994): Literacy and Paideia in Ancient Greece. New York: Oxford University Press. Les boka i Internet Archive
  • Walden, John W. H. (1912): The Universities Of Ancient Greece. London: George Routledge And Sons. Les boka i Internet Archive
  • Wilcox, Georg Milo (1933): Education in Modern Greece. State Library of Pennsylvania. Les boka i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg