gresk teater

Et borgerlig dramatisk teater utviklet seg fra tidlig på 1900-tallet, ikke minst inspirert av moderne europeisk dramatikk som Henrik Ibsen og August Strindberg, Anton Tsjekhov og Maurice Maeterlinck. Noen viktige teatre som eksisterte er Christomanos' Nye Scene og Det kongelige greske teater. Den kvinnelige skuespilleren Kyveli Andrianou var aktiv ved det førstnevnte i 1901–1905. Det kongelige greske teater ble startet for å fremme ny gresk dramatikk og skuespillerkunst, ikke minst ved å fremføre moderne europeiske stykker. Realismen og naturalismen ble dominerende retninger i det greske teater, og en rik gresk dramatikk utviklet seg med dramatikere som Gregory Xenopolu, Spyros Melas og Pantelis Horn.

Kritikeren Fotos Politis hadde et idealistisk syn på teater og ble den første teatersjef ved Det greske nasjonalteater fra 1932. Grunnleggelsen av dette teateret, sammen med Karolos Kouns Folkelige scene og det senere Kunstnerteatret, var viktige begivenheter i moderne gresk teaterutvikling, sammen med Sokratis Karandinos initiativ for et nytt forsøksteater for dramatikk fra 1933.

Teaterlivet stagnerte under borgerkrigen, men fikk en ny oppblomstring i 1950- og 1960-årene. Da kom også en bølge med nyoppførelser av den antikke greske dramatikken som friluftsteater, og gjerne i forbindelse med spesielle festivaler.

På 2000-tallet har det greske teateret vært særlig preget av Karolos Koun, som var opptatt av Bertolt Brecht. En annen sentral regissør er Alexis Minotis. Kjente musikaler er blitt laget av komponisten Mikis Theodorakis og dramatikeren Manos Hadjidakis. Den greske varianten av skyggespill, karaghiozis, er også populær. Et gruppeteater har utviklet seg på linje med andre europeiske land, og eksperimentell, nyere dramatikk blir spilt. Yngre greske regissører, som Yannis Houvardas fra Kounskolen, har hatt regioppdrag i Norge ved Det Norske Teatret og Trøndelag Teater.

En sentral person i nyere tids greske teater er Theodoros Terzopoulos, som ble utdannet ved K. Michailidis teaterskole i Athen og som grunnla Attis-teatret i Delfi i 1985. Her har han gjort en rekke oppsettinger basert på klassiske og samtidige greske og europeiske dramatikere, som den øst-tyske Heiner Müller. I 1981–1983 ledet han den nord-greske teaterskolen Thessaloniki. Hans stil har fått betegnelse som egen metode når det gjelder oppsettinger av de klassiske greske dramatikerne Aiskhylos, Sofokles og Euripides. Fra 1993 ledet han den internasjonale teaterolympiaden, og siden 2013 har han organisert en internasjonal workshop i sin metode. Av senere oppsettinger med Attis-teatret kan nevnes hans Nora, basert på Et dukkehjem, med fokus på trekanten mellom Nora, Torvald og Krogstad. Den ble vist på Piccolo-teatrets festival i Milano i 2022.

En viktig representant for gresk scenografi og performancekunst er Jannis Kounellis, som inspirert av arte povera-bevegelsen gjorde konseptuelt baserte scenografisk installasjoner.

Fra juni til august hvert år arrangeres Epidaurus teaterfestival i Athen, en av de eldste teaterfestivalen i Europa. Den har fokus både på det klassiske greske teater og på nyere avantgarde.

• antikkens greske teater
• Skole og utdanning i Hellas
• Massemedier i Hellas
• Litteratur i Hellas
• Kunst i Hellas
• Musikk i Hellas
• Arkitektur i Hellas
• Film i Hellas