Otra

Otra ved Bykle.
Otra

Otra ved Åraksøyni i 2011. Her går elva med sterkt redusert minstevannføring. Setesdal, Valle kommune.

Otra
Av /NTB.

Otra er en elv i Agder. Med sine 245 km er dette Sørlandets lengste og Norges syvende lengste vassdrag. Otra har utløp fra Sæsvatn (897 moh.) som så vidt ligger i Vinje kommune i Vestfold og Telemark; Sæsvatn har noen mindre tilløp fra sørøstsiden av Flottenuten (1298 moh.) i Vinje. Otra renner sørover gjennom Setesdalen og lengst nede Torridalen og faller i havet i Kristiansand. Den danner flere sjøer, størst er Byglandsfjorden (203–198 moh.) og Kilefjorden (170 moh.). Nedbørfeltet er 3738 km2.

Otra er lakseførende i den stilleflytende strekningen mellom Vennesla og Kristiansand. I 2014 ble det fanget 6537 kg fisk i elven, 94 prosent av det laks. I årene 1947–1951 ble det fløtt gjennomsnittlig 40 300 m3 tømmer per år i Otra, men tømmerfløtingen er nå opphørt.

Vannkraft

Øverst i vassdraget er det bygd store reguleringsmagasiner i Vatndalsvatnet (840–700 moh.; 1150 mill. m3 magasinkapasitet), Urevatn (1175–1141 moh.; 400 mill. m3) og Botsvatn (551–495 moh.; 296 mill. m3). I hele vassdraget er det per 2015 bygd ut til sammen 22 små og store kraftstasjoner med en samlet installasjon på 1078 MW i maskininstallasjon og 4258 GWh i midlere årsproduksjon (2015). De største stasjonene er Brokke kraftverk i Valle (330 MW, 1556 GWh), Holen I og II (230 MW, 585 GWh) og Holen III (160 MW, 247 GWh), begge i Bykle, og Steinsfoss kraftverk (110 MW, 542 GWh) i Vennesla.

Navnet

Navnet Otra opptrer også i norrønt. Den vanligste tolkingen av navnet er at det kommer av dyrenavnet oter, enten som sammenligningsnavn, eller fordi otere har hatt tilhold ved elva.

Kart

Otra
Otra
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Robert Omestad

Hei, Jeg ser i bunn av artikkelen om Otra att det sies navnet kommer av dyret Oter. Er dette noe man er helt sikker på, eller er det bare antagelse eller gjetning av nyere dato? Jeg satt nemlig en stund å funderte på dette, og kom til å tenke på att elvene var en gang i tiden hovedveiene i Norge. Spesielt i "Viking" tiden var elvene viktige, men Otra må på den tid ha vært så å si ufarbar på grunn att den bestod mest av farlige fosser og stygge stryk de første milene fra Vigelandsfossen og helt opp til Byglandsfjord. Og der kommer mine tanker inn på om navnet Ot og Ra(a) kunne heller ha noe med beskrivelse av elvas farbarhet å gjøre, nemlig att Otra var Åt Ra(a), altså samme som gjenstridig (rå mot den som ville på elva Ot-Ra(a) ÅtRa(a) ville fare? Navnet er nok flere tusen år gammelt, og mange norske navn har nettopp opphav i naturen og fenomener på stedet. Men denne er kanskje litt vanskelig da det så absolutt kan være både og, altså ei elv med meget Ot(e)r og Ordene "Åt" og Raa? Hilsen Robert Omestad

svarte Geir Thorsnæs

Takk for innspill. Tolkingen av navnet er hentet fra Norsk Stadnamnleksikon, 4. utgave, 4. opplag (2015). Ettersom navneforklaringen i Otra-artikkelen var svært knapp, har jeg i kjølvannet av kommentaren utvidet den noe. I tillegg til ditt forslag er det for øvrig lagt frem andre, mindre sannsynlige tolkinger, blant annet 'den vassrike',men jeg har valgt å utelate dette i artikkelen. Hilsen Geir Thorsnæs

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg