Veksthus er en bygning hvor en dyrker planter i regulert klima. Kalles ofte også drivhus. I veksthus søker en å styre tilgangen til lys, temperatur, luftfuktighet og CO2-innhold og optimalisere disse for dyrking av planter. Dermed oppnår en hurtig plantevekst, utvidet dyrkingssesong (i noen tilfeller året rundt) og produksjon av planter som er for varmekrevende for vårt uteklima. 

Veksthus uten annen varmekilde enn sollyset kalles kaldhus. Et fullstendig klimaregulert vekstrom kalles fytotron.

Moderne veksthus består av en bærende konstruksjon av jern eller aluminium. Veggene og taket kles med glass eller kanalplater av akryl eller polykarbonat. Plastfolie er også i bruk. 

Temperaturen i et veksthus blir naturlig påvirket av innstråling (sollys). I perioder med høy naturlig innstråling (og ugunstig høye temperaturer inne i veksthuset) vil temperaturen forsøkes senket ved lufting eller ved å redusere innstrålingen ved bruk av skyggegardiner eller skygging påført på utsiden veksthuset. I perioder med liten innstråling tilføres energi for å holde temperaturen på et gunstig nivå. Energi kan tilføres i form av stråling (vekstlys), som varmluft eller som vannbåren varme. 

Det naturlige lysnivået i veksthus påvirkes av skyggegardiner, påføring av skygge på glassdekket og ved bruk av ekstra lys. 

Luftfuktigheten kan påvirkes ved å kombinere varmetilførsel og lufting. Innholdet av CO2 kan reguleres ved å tilføre CO2-gass. Klimafaktorene, samt vanning og næringstilførsel vil i et moderne, profesjonelt veksthus være datastyrte.

Dyrkingsteknikken i veksthus vil variere med de aktuelle kulturene. Potteplanter vil oftest produseres på bord, mens snittblomster, tomater og agurker vil være plassert i bed i gulvnivå. Potteplanter dyrkes vanligvis i torv og jordlignende substrater, men snittblomster, tomat og agurk kan dyrkes i steinull eller andre materialer. Salat kan dyrkes i små potter som står i renner med rennende vann. Plantenæring (gjødsel) blir i hovedsak tilført oppløst i vanningsvann. Vanningen i veksthus er i regelen automatisert og kan skje ved hjelp av dryppvanning, vanningsbommer som går over kulturene eller ved flo/fjære systemer (vann pumpes inn, plantene trekker til seg det de kan, vannet pumpes ut igjen).

Graden av automatisering og mekanisering vil også variere mye mellom de ulike kulturene. Mens planting, stell og høsting av tomater og agurker vil være manuelle operasjoner, kan noen potteplantegartnerier være utstyrt med roboter som setter plantene ut på bord, regulerer avstanden mellom plantene og beskjærer dem, for til slutt å bringe hele bordet til en pakkestasjon for manuell pakking av plantene.

Veksthusklimaet gir grobunn for skadedyr (insekter og edderkoppdyr) og plantesykdommer. Noen av disse er tilpasset veksthusklimaet og vil ikke overleve en norsk vinter, mens andre hører til i norsk fauna. Forebyggende tiltak for å unngå smitte er streng hygiene (vask/desinfisering av veksthusene og potter før oppstart av ny kultur); sørge for friskt, smittefritt plantemateriale. Skadedyr kan bekjempes ved at mengden skadedyr blir observert, og naturlige fiender av skadedyrene blir satt inn.  Metoden kan eventuelt kombineres med kjemiske midler, hvis det er nødvendig. 

I takt med stigende energipriser har dyrkingsteknikken i veksthus endret seg. Antallet planter pr arealenhet (plantetettheten) har økt for å redusere kostnaden per plante. Selve bygningene er nå langt bedre isolert og energiøkonomiske enn tidligere tiders glasshus. Styringssystemene og varmesystemene er også fleksible og reagerer hurtig. Bruk av elkraft, olje, kull, gass eller biogass som energikilde vil også være en del av vurderingene for en veksthusgartner i dag.

Veksthusarealet som brukes til profesjonell dyrking i Norge er på ca 2000 dekar (2010). Nesten halvparten av arealet blir brukt til potteplanter (julestjerner, krysantemum, saintpaulia, begonia, pelargonia etc). Det blir produsert tomater på ca 340 dekar, agurker på ca 200 dekar og ulike salattyper på ca 60 dekar. Snittblomster (roser, krysantemum, brudeslør etc.) blir produsert på ca 180 dekar. Oppal av grønnsaker for utplanting på friland samt krydderproduksjon legger også beslag på store arealer av veksthusene. Veksthusnæringen er størst i Rogaland, som har ca en fjerdedel av totalarealet og over 80% av tomatene. Andre viktige veksthusfylker er Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus/Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.