Næs Jernverk, tidligere norsk industriforetak i Holt, nå Tvedestrand kommune, Aust-Agder. Verket ble opprettet i 1665 under navnet Baaseland jernverk. Grunnleggerne overtok noe materiale etter det tidligere Barbu jernverk ved Arendal, som en vet sikkert eksisterte fra 1630-årene til ca. 1655.

Etter noen eierskifter, verket var eid av bl.a. Peter Børting og Niels Josten, ble Baaseland jernverk i 1724 solgt på auksjon til tre menn. Den ene, Ulrich Schnell, ble noen år senere eneeier og samlet driftsbygningene ved Storelva i Holt, på gården Øvre Næs' grunn, hvor stangjernhammeren var plassert allerede fra verkets grunnleggelse. I Baaseland-tiden lå masovnen ved en sideelv til Storelva.Verket skiftet i 1738 navn til Næs Jernverk, som under Schnell og senere eiere ble blant de ledende i landet.

I 1799 kjøpte Jacob Aall jernverket, som siden har vært i familiens eie. I Aalls tid ble verket særlig kjent for støpegodsprodukter, bl.a. ovner. Han moderniserte også støpegodsproduksjonen etter en brann i masovnen i 1806, og i 1829 ble driften utvidet med enda en masovn. Sønnen Nicolai Aall kom med i bedriften fra 1830-årene, og firmanavnet ble da A/S Jacob Aall og sønn. Nicolai Aall opprettet et digelstålverk og kjøpte i 1853 også Egeland jernverk i Gjerstad kommune. Etter en konkurs i 1884 fortsatte driften bare ved Næs Jernverk.

Næs var det siste av de gamle jernverkene som produserte jern i en trekullfyrt masovn. Masovndriften opphørte i 1909, men digelstålproduksjonen fortsatte til 1959 basert på innkjøpte råmaterialer. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.