Reklame. Sigarettreklame fra 1914, laget i forbindelse med at Theodore (Teddy) Roosevelt kom til Kristiania, der han besøkte jubileumsutstillingen på Frogner.

Fri. fri

Et av verdens mest kjente lysreklamehjørner, Piccadilly Circus i London. Foto fra 1960-årene.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Siden 1973 har Norge hatt forbud mot alkoholreklame.

Lars Mæhlum. fri

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge. Ifølge ZenithOptimedias estimat vil det i 2016 bli brukt 536 milliarder dollar i verden på reklame.

Reklame og markedsføring reguleres i første rekke av Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) av 16. juni 1972. I Norge er det forbud mot reklame for produkter som alkohol og tobakk og tv-reklame rettet mot barn.

Se også markedsføring, markedskommunikasjon, reklamekampanje, innholdsmarkedsføringreklamebyrå og eventmarkedsføring.

Former for reklame

Det skilles mellom overtalende reklame og informativ reklame. Mens overtalende reklame gjerne tar i bruk dramatiserende grafiske eller visuelle effekter med sikte på å påvirke folks holdninger eller atferd, kjennetegnes informativ reklame ved saklig og nøytral informasjon om produktet og dets egenskaper. Ofte kan det likevel være vanskelig å skille mellom informativ og påvirkende reklame, fordi målet for begge er å endre målgruppens atferd. Selv der reklamebudskapet gir inntrykk av å være saklig og nøytralt, kan valg av ord, formuleringer og grafiske virkemidler gjøre at budskapet likevel får en følelsesmessig appell som påvirker mottakerne.

Den vanligste formen for reklame er annonsering på internett og TV, i avis og andre trykte medier (ukeblad, magasiner og fagblad). TV regnes for å være det mest emosjonelle reklamemediet. Ved siden av TV (TV-spot og betalt sponsorplass til logo og firmanavn) er reklame på internett mest brukt. Ifølge tall fra Medienorge kjøpte annonsørene annonseplass for over 9 milliarder i 2015. Noen av Norges største annonsører er Elkjøp, Lilleborg, Norgesgruppen, Orkla, Tine og XXL.

Internettreklame er den reklamekanalen som vokser mest. Den var i 2015 nest størst i Norge, etter TV, med en omsetning på over 2,6 milliarder kroner. De teknologiske mulighetene er mange, for eksempel bannerannonser med lyd eller filmsnutter, mens annonser på «finn.no» minner mer om de tradisjonelle rubrikkannonsene i avisen. Internettsreklamens største fordel er at den kan spisses mot svært smale målgrupper og at den kan måles umiddelbart og dermed justeres fortløpende for å gi optimal effekt. Internettreklamen kan plasseres på egne kontoer på Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram eller annet, eller som annonser i feeden.

Reklamefilm er film som har til hensikt å skape oppmerksomhet, vekke interesse for og informere om en idé, tjeneste, et produkt eller logo/varemerke. Hensikten kan være oppbygging og vedlikehold av merkevarers image og appell (der hyppige påminnelser er et viktig virkemiddel). Reklamefilm brukes også av ideelle organisasjoner, institusjoner og offentlige etater i forbindelse med holdningskampanjer. En reklamefilm kan også være en forsmak på kommende spillefilmer (trailer). I likhet med en TV-spot kan det dreie seg om korte filmsnutter sammensatt av interessevekkende utklipp. Selv om hver av glimtene er så korte at de knapt kan oppfattes, vil de likevel kunne ha en reklameeffekt. Jf. subliminal persepsjon (ubevisst sansing av informasjon) som gjør at bilder som vises så kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse, likevel kan synes å ha innvirkning på en persons opplevelse, persepsjon, holdninger og atferd.

Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV2s kåring Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier; her har norske reklamefilmprodusenter hevdet seg svært godt. Se også reklamefilm.

Indirekte reklame er reklame som kanaliseres via mellomledd. Det kan være reklame i form av logo/merkenavn på et klesplagg (for eksempel T-skjorte) som folk går med, eller en idrettskjendis som sørger for at reklame for en sponsor blir vist på skjermen i en sportssending. Det kan også være tilfeller der en ser at en kjent skuespiller (og rollemodell) viser sitt armbåndsur eller sin mobiltelefon i en spillefilm eller et underholdningsprogram på TV. (Se produktplassering.) Bruk av opinionsleder som mellomledd bygger på en antagelse om at forbrukere kan være engstelige for å være blant de første til å adoptere et nytt produkt på markedet. Følgelig vil annonsøren først rette reklamebudskapet til personer med innflytelse i målgruppen i håp om at vedkommende kan påvirke sin omgangskrets og at andre dermed vil følge etter.

Blogger brukes også som kommersielle kanaler, enten som egen blogg for den spesifikke annonsør eller indirekte via en blogger som bedriver produktomtale eller –plassering. Mange bloggere oppgir ikke at de får betalt for produktomtale eller – plassering, i konflikt med pressens Vær varsom-plakat.

Innholdsmarkedsføring er når mediene selv eller reklamebyråer skriver artikler o a på oppdrag fra en annonsør. Utseendet på innholdsmarkedsføring skiller seg lite fra mediets redaksjonelle innhold for øvrig, og har blitt sterkt kritisert på grunn av dette. Vær varsom-plakaten sier i punkt 2.6 at det skal være klart skille mellom reklame og journalistikk.

PR (public relations) utføres vanligvis av PR-byråer eller annonsørens PR- eller markedsføringsavdeling, og har til hensikt å få redaksjonell plass, fordi redaksjonelt stoff i utgangspunktet har høyere troverdighet enn reklame. Resultater fra en markedsundersøkelse blir eksempelvis ofte brukt som PR-stoff.

Eksempler på øvrige former for reklame: Brosjyrer og lignende trykksaker, reklame på busser, drosjer og husvegger, DVD/Blueray og direkte markedsføring som e-postreklame (spam), postordrekataloger, adressert og uadressert reklame i posten, vedlegg i avis og andre trykte medier, reklame via SMS og telefon og annonser på internett, for eksempel i sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram.

Mediebruk i hele tusen:

Mediegruppe: 2016 2015
Internett 2,985,084 2,652,107
TV 3,506,982 3,401,334
Radio 383,002 405,182
Kino 92,164 63,008
Utendørs/plakat 447,468 407,854
Dagspresse 730,132 944,152
Fagpresse 29,396 33,730
DM 789,764 935,973
Andre medier 75,969 107,686

Kilde: Mediebyråforeningen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. februar 2014 skrev Amalie Ness

Jeg bare lurer forholdte der det står om at det er ulovlig i Norge med reklame rettet mot barn. Stemmer dette? For jeg opplever stadig at det er reklame rettet mot barn når man titter innom barnekanaler.Finnes det unntak?

5. februar 2014 svarte Roger Pihl

Tror du finne de fleste svarene her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2001/nou-2001-6/8/4/4.html?id=363773

5. februar 2014 svarte Amalie Ness

Tusen takk for rask svar:)

21. november 2015 skrev Simon Solnes

Burde det stå noe om hvem som finansierer og produserer reklame, og hvem reklamen er rettet mot.

21. november 2015 skrev Roger Pihl

Det står forsåvidt i artikkelen, men hele artikkelen trenger uansett en oppgradering - f eks med tanke på nettmedier og innholdsmarkedsføring. Takk for tips!

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.