reklame

De fire meter høye reklametårnene som ble satt opp i Oslo høsten 2005, skapte debatt om kommersialiseringen av det offentlige rom. Mange mente at søylene skjemmet bybildet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007

Av /NTB Scanpix ※.

Sigarettreklame fra 1914, laget i forbindelse med at Theodore (Teddy) Roosevelt kom til Kristiania, der han besøkte jubileumsutstillingen på Frogner

.
Lisens: fri

Piccadilly Circus i London er et av verdens mest kjente lysreklamehjørner. Foto fra 1960-årene

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Norge har hatt forbud mot alkoholreklame siden 1973

.
Lisens: fri

Reklame er enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt fra en identifiserbar avsender, i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge. Ifølge The Statistics Portals estimat ble det i 2017 brukt 535 milliarder dollar i verden på reklame.

Faktaboks

Uttale
reklˈame
Etymologi
av latin reclamare, ‘rope’

Reklame og markedsføring reguleres i første rekke av Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) av 1. juni 2009. I Norge er det forbud mot reklame for produkter som alkohol og tobakk og forbud mot TV-reklame rettet mot barn.

Former for reklame

Det skilles mellom overtalende reklame og informativ reklame. Mens overtalende reklame gjerne tar i bruk dramatiserende grafiske eller visuelle effekter med sikte på å påvirke folks holdninger eller atferd, kjennetegnes informativ reklame ved saklig og nøytral informasjon om produktet og dets egenskaper. Ofte kan det likevel være vanskelig å skille mellom informativ og påvirkende reklame fordi målet for begge er å endre målgruppens atferd. Selv der reklamebudskapet gir inntrykk av å være saklig og nøytralt, kan valg av ord, formuleringer og grafiske virkemidler gjøre at budskapet likevel får en følelsesmessig appell som påvirker mottakerne.

Den vanligste formen for reklame er annonseringinternett og TV, i aviser og andre trykte medier (ukeblad, magasiner og fagblad). TV regnes for å være det mest emosjonelle reklamemediet. Ved siden av TV (TV-spot og betalt sponsorplass til logo og firmanavn) er reklame på internett mest brukt. Ifølge tall fra Medienorge kjøpte annonsørene annonseplass for over ni milliarder i 2015. Noen av Norges største annonsører er Elkjøp, Lilleborg, Norgesgruppen, Orkla, Tine og XXL.

Internettreklame

Internettreklame er den reklamekanalen som vokser mest. Den var i 2015 nest størst i Norge, etter TV, med en omsetning på over 2,6 milliarder kroner. De teknologiske mulighetene er mange, for eksempel bannerannonser med lyd eller filmsnutter, mens annonser på Finn.no minner mer om de tradisjonelle rubrikkannonsene i avisen. Internettsreklamens største fordel er at den kan spisses mot svært smale målgrupper, og at den kan måles umiddelbart og dermed justeres fortløpende for å gi optimal effekt. Internettreklamen kan plasseres på egne kontoer på Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram eller annet, eller som annonser i feeden.

Reklamefilm

Reklamefilm er film som har til hensikt å skape oppmerksomhet, vekke interesse for og informere om en idé, tjeneste, produkt eller logo/varemerke. Hensikten kan være oppbygging og vedlikehold av merkevarers image og appell, der hyppige påminnelser er et viktig virkemiddel. Reklamefilm brukes også av ideelle organisasjoner, institusjoner og offentlige etater i forbindelse med holdningskampanjer. En reklamefilm kan også være en forsmak på kommende spillefilmer (trailer).

I likhet med en TV-spot kan det dreie seg om korte filmsnutter sammensatt av interessevekkende utklipp. Selv om hver av glimtene er så korte at de knapt kan oppfattes, vil de likevel kunne ha en reklameeffekt. For eksempel gjør subliminal persepsjon (ubevisst sansing av informasjon) at bilder som vises så kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse, likevel kan synes å ha innvirkning på en persons opplevelse, persepsjon, holdninger og atferd.

Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV2s kåring Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier, og her har norske reklamefilmprodusenter hevdet seg svært godt.

Indirekte reklame

Indirekte reklame er reklame som kanaliseres via mellomledd. Det kan være reklame i form av logo/merkenavn på et klesplagg (for eksempel T-skjorte) som folk går med, eller en idrettskjendis som sørger for at reklame for en sponsor blir vist på skjermen i en sportssending. Det kan også være tilfeller der en ser at en kjent skuespiller (og rollemodell) viser sitt armbåndsur eller sin mobiltelefon i en spillefilm eller et underholdningsprogram på TV. Dette kalles produktplassering.

Bruk av opinionsleder som mellomledd bygger på en antagelse om at forbrukere kan være engstelige for å være blant de første til å adoptere et nytt produkt på markedet. Følgelig vil annonsøren først rette reklamebudskapet til personer med innflytelse i målgruppen, i håp om at vedkommende kan påvirke sin omgangskrets, og at andre dermed vil følge etter.

Blogger

Blogger brukes også som kommersielle kanaler, enten som egen blogg for den spesifikke annonsøren eller indirekte via en blogger som bedriver produktomtale eller produktplassering. Mange bloggere oppgir ikke at de får betalt for produktomtale eller produktplassering, noe som er i konflikt med pressens Vær varsom-plakat.

Innholdsmarkedsføring

Innholdsmarkedsføring er når reklamebyråer eller mediene selv skriver artikler og annet på oppdrag fra en annonsør. Utseendet på innholdsmarkedsføring skiller seg lite fra mediets redaksjonelle innhold for øvrig og har blitt sterkt kritisert på grunn av dette. Vær varsom-plakaten sier i punkt 2.6 at det skal være klart skille mellom reklame og journalistikk.

PR

PR, fra engelsk public relations, utføres vanligvis av PR-byråer eller annonsørens PR- eller markedsføringsavdeling og har til hensikt å få redaksjonell plass, fordi redaksjonelt stoff i utgangspunktet har høyere troverdighet enn reklame. Resultater fra en markedsundersøkelse blir eksempelvis ofte brukt som PR-stoff.

Noen eksempler på øvrige former for reklame: Brosjyrer og lignende trykksaker; reklame på busser, drosjer og husvegger; DVD/Blu-ray; direkte markedsføring som e-postreklame (spam), postordrekataloger, adressert og uadressert reklame i posten; vedlegg i avis og andre trykte medier; reklame via SMS og telefon; og annonser på internett, for eksempel i sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram.

Mediebruk i hele tusen:

Mediegruppe: 2018 2017 2016 2015
Internett 3 540 805 3 248 215 2 985 084 2 652 107
TV 3 588 060 3 521 807 3 506 982 3 401 334
Radio 380 252 372 878 383 002 405 182
Kino 138 965 106 372 92 164 63 008
Utendørs/plakat 556 633 552 745 447 468 407 854
Dagspresse 603 390 630 245 730 132 944 152
Fagpresse 30 704 29 841 29 396 33 730
DM 758 072 778 974 789 764 935 973
Andre medier 96 742 42 283 75 969 107 686
Sum 9 693 623 9 386 281 9 168 099 8 951 026

Kilde: Mediebyråforeningen

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Amalie Ness

Jeg bare lurer forholdte der det står om at det er ulovlig i Norge med reklame rettet mot barn. Stemmer dette? For jeg opplever stadig at det er reklame rettet mot barn når man titter innom barnekanaler.Finnes det unntak?

svarte Roger Pihl

Tror du finne de fleste svarene her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2001/nou-2001-6/8/4/4.html?id=363773

svarte Amalie Ness

Tusen takk for rask svar:)

skrev Simon Solnes

Burde det stå noe om hvem som finansierer og produserer reklame, og hvem reklamen er rettet mot.

skrev Roger Pihl

Det står forsåvidt i artikkelen, men hele artikkelen trenger uansett en oppgradering - f eks med tanke på nettmedier og innholdsmarkedsføring. Takk for tips!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg