reklame

Internettreklame er den reklamekanalen som vokser mest. Den var i 2019 størst i Norge, foran TV, med en omsetning på over 3,5 milliarder kroner. De teknologiske mulighetene er mange, for eksempel bannerannonser med lyd eller filmsnutter, mens annonser på Finn.no minner mer om de tradisjonelle rubrikkannonsene i avisen. Internettsreklamens største fordel er at den kan spisses mot svært smale målgrupper, og at den kan måles umiddelbart og dermed justeres fortløpende for å gi optimal effekt. Internettreklamen kan plasseres på egne kontoer på Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram eller annet, eller som annonser i feeden.

Reklame i sosiale medier og andre steder på internett bestemmes ofte av algoritmer som tar utgangspunkt i de datasporene en bruker etterlater seg, og skreddersyr reklamen brukeren skal bli eksponert for. Persondata eller data om søk samles inn ved hjelp av informasjonskapsler (coockies), og algoritmene finner mønstre i datasporene for deretter å eksponere brukeren for skreddersydd reklame. På den måten kan en bruker eksponeres for annonsering av en vare eller tjeneste som vedkommende nettopp har søkt etter.

Behandlingen av personopplysninger reguleres av EUs personvernforordning, GDPR som står for general data protection regulation.

Reklamefilm er film som har til hensikt å skape oppmerksomhet, vekke interesse for og informere om en idé, tjeneste, produkt eller logo/varemerke. I 2019 hadde reklamefilm i Norge en omsetning på 3,4 milliarder kroner. Hensikten kan være oppbygging og vedlikehold av merkevarers image og appell, der hyppige påminnelser er et viktig virkemiddel. Reklamefilm brukes også av ideelle organisasjoner, institusjoner og offentlige etater i forbindelse med holdningskampanjer. En reklamefilm kan også være en forsmak på kommende spillefilmer (trailer).

I likhet med en TV-spot kan det dreie seg om korte filmsnutter sammensatt av interessevekkende utklipp. Selv om hver av glimtene er så korte at de knapt kan oppfattes, vil de likevel kunne ha en reklameeffekt. For eksempel gjør subliminal persepsjon (ubevisst sansing av informasjon) at bilder som vises så kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse, likevel kan synes å ha innvirkning på en persons opplevelse, persepsjon, holdninger og atferd.

Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV2s kåring Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier, og her har norske reklamefilmprodusenter hevdet seg svært godt.

• Les mer om reklamefilm

Indirekte reklame er reklame som kanaliseres via mellomledd. Det kan være reklame i form av logo/merkenavn på et klesplagg (for eksempel T-skjorte) som folk går med, eller en idrettskjendis som sørger for at reklame for en sponsor blir vist på skjermen i en sportssending. Det kan også være tilfeller der en ser at en kjent skuespiller (og rollemodell) viser sitt armbåndsur eller sin mobiltelefon i en spillefilm eller et underholdningsprogram på TV. Dette kalles produktplassering.

Bruk av opinionsleder som mellomledd bygger på en antagelse om at forbrukere kan være engstelige for å være blant de første til å adoptere et nytt produkt på markedet. Følgelig vil annonsøren først rette reklamebudskapet til personer med innflytelse i målgruppen, i håp om at vedkommende kan påvirke sin omgangskrets, og at andre dermed vil følge etter.

Musikk spiller en viktig rolle ved reklame i radio og TV. Reklamemusikken har en rekke funksjoner, som å øke oppmerksomhet for produktet, underholde, skape følelser, strukturere og lage kontinuitet i budskap og bilder, få oss til å huske produktet, forsterke formidlingen av informasjon om produktet, treffe spesifikke målgrupper, og gi reklamebudskapet en form for troverdighet og autoritet. Jingler brukes ofte i radio og er korte sanger eller melodistubber som brukes for å befeste en merkevare eller skape et akustisk logo for selve radiostasjonen.

Blogger brukes også som kommersielle kanaler, enten som egen blogg for den spesifikke annonsøren eller indirekte via en blogger som bedriver produktomtale eller produktplassering. Mange bloggere oppgir ikke at de får betalt for produktomtale eller produktplassering, noe som er i konflikt med pressens Vær varsom-plakat.

Innholdsmarkedsføring er når reklamebyråer eller mediene selv skriver artikler og annet på oppdrag fra en annonsør. Utseendet på innholdsmarkedsføring skiller seg lite fra mediets redaksjonelle innhold for øvrig og har blitt sterkt kritisert på grunn av dette. Vær varsom-plakaten sier i punkt 2.6 at det skal være klart skille mellom reklame og journalistikk.

PR, fra engelsk public relations, utføres vanligvis av PR-byråer eller annonsørens PR- eller markedsføringsavdeling og har til hensikt å få redaksjonell plass, fordi redaksjonelt stoff i utgangspunktet har høyere troverdighet enn reklame. Resultater fra en markedsundersøkelse blir eksempelvis ofte brukt som PR-stoff.

Noen eksempler på øvrige former for reklame: Brosjyrer og lignende trykksaker; reklame på busser, drosjer og husvegger; DVD/Blu-ray; direkte markedsføring som e-postreklame (spam), postordrekataloger, adressert og uadressert reklame i posten; vedlegg i avis og andre trykte medier; reklame via SMS og telefon; og annonser på internett, for eksempel i sosiale medier som Facebook, Twitter, Snapchat og Instagram.