Blåskjell

Jahn Throndsen. Begrenset gjenbruk

Blåskjell. Foto: Rainer Zenz. Lisens: CC BY SA 3.0

. fri

Blåskjell, en svært vanlig art av muslinger i blåskjellfamilien (Mytilidae), underklasse Pteriomorphia. Blåskjell brukes som agn og som mat. Blåskjelldyrking er også en næringsvirksomhet. 

Begge skallene er sterkt hvelvet, bortimot trekantet med vekstsenteret (umbo) på spissen av forenden. De kan bli opptil 10 centimeter lange. Skallene er blåfiolette eller sorte til brunsvarte, på innsiden er de blåhvite.

Blåskjell sitter festet på fjell, stein eller annet underlag under høyvannssonen eller litt dypere. De kan feste seg på påler, brygger og skipsider. Unge blåskjell danner det svarte mytilus-beltet i stranden, nedenfor et område dominert av rur. Med alderen flytter de seg dypere ned. Det tar tre år før de er fullt utviklet. 

Blåskjell er særkjønnet. De gyter om våren, og slipper egg og melke fritt ut i vannet. Larvene vil etter en tid fest seg på bunnen. De er meget tallrike.

Dyrets fot er lang, oransjegul til mørkebrun, og på baksiden med en kjertel (byssuskjertelen). Sekretet av denne utskilles som seige tråder som fester dyret  til underlaget.

Blåskjell lever av planteplankton og andre mikroorganismer som filtreres fra vannet. I noen tilfelle filtrerer de giftig planteplankton, såkalte dinoflagellater. Da må skjellene ikke spises fordi de kan forårsake blåskjellforgiftning. De kan spises i perioder fri for giftstoffer. De er best fra september til april. Blåskjell som lever i nærheten av kloakk kan inneholde mikroorganismer som gir tarmproblemer. Mattilsynet sender ut advarsler om giftige blåskjell.

Blåskjell blir selv spist av andre virvelløse dyr, som sjøstjerner, og krabber. 

En svært vanlig saltvannsmusling fra tidevannssonen til 10 meters dyp. På noe dypere vann lever det større agnskjell eller oskjell som også tilhører blåskjellfamilien. 

Blåskjell er utbredt fra Nord-Spania i sør til Kvitsjøen i nord. Meget tallrik langs hele norskekysten. I senere tid også funnet på Svalbard nå som klima blir mildere.

Næringsverdien av 100 g blåskjell tilsvarer 14 g protein og 2,2 g fett.

Det dyrkes store mengder blåskjell i Europa, men dyrking av blåskjell er en næringsvirksomhet under etablering i Norge. Potensialet er tilsynelatende ikke fullt utviklet av tekniske grunner. Det er gitt tallrike konsesjoner for dyrking av blåskjell, hvorav de fleste ligger i Trøndelag og Nordland, men også i Sogn og Fjordane. Produksjonen er relativt stabil, og var i 2006 oppe i 5000 tonn. Se skalldyroppdrett.

I senere år er det observert at blåskjell blir borte på steder der de vanligvis vokser. Forskerne har ingen sikker forklaring på dette, men en mulighet er parasitter som dreper skjellene. 

På Vestlandet ble det i 2016 funnet et parasittert blåskjell. Det var en amøbelignende organisme ved navn Marteilia refringes. Den er kjent fra andre land i blåskjell og østers. Det er usikkert om den vil spre seg hos oss.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.