Aust-Agder fylke er hovedområdet for de sørlige e-målene. Sammen med Aust-Agder går den sørvestlige delen av Telemark og den sørøstlige delen av Vest-Agder. Her ender infinitiv og ubestemt form av svake hunkjønnsord på -e: lese, finne og kone, gryte. Øst for dette området er det jamvektmål, i vest er det a-mål. Av andre målgeografiske sammenhenger kan nevnes at den østnorske tykke l finnes lengst øst i Agder, i og omkring Risør, og at grensen for den østlige lavtonen i grove trekk følger fylkesgrensen mot Vest-Agder. Det siste vil si at ord som sola, huset, byen har den laveste musikalske tonen på den første stavelsen. Skarre-r rår i kystmålene og har bredt seg innover landet i ny tid. Denne r-typen finnes videre vestover. Det samme gjelder de bløte konsonantene i former som tab, båd, tag (for tap, båt, tak). Denne uttalen rår fra Moland, Flosta og vestover, men bare i de ytre målene. Vest for Aust-Agder går «den bløte kyststripen» lenger inn i landet. Ved grensen i øst kan enkeltord med b, d, eller g finnes inne på området for p, t, k, således kjødd for kjøtt (jf. stedsnavnet Kjøddvika med forlenget d for eldre t, men k i -vika).

Det er større forskjell mellom dialektene i ytre og indre Aust-Agder enn mellom dialekter noe annet sted i landet. Særlig skiller setesdalsmålet seg ut som vel det mest arkaiske målføre i landet (se Setesdal, språk). I de ytre bygdene er derimot lyd- og formverk sterkt forenklet. Kystmålene i Aust-Agder skiller således ikke mellom rotvokalene i verbet love og substantivet låve, og noen bymål skiller ikke mellom rotvokalene i verbet træ (ei nål) og substantivet tre. Som eksempler på forskjellene i formsystemet kan en nevne bøyningsformer av substantivene hest, veg, bygd, gryte og hus: I setesdalsmålet har disse ordene i bestemt form entall formene hesten, vegjen, bygdei, gryta, huse. I kystmålene har de formene hesten, veien, bygda, gryda, huse. Enda mer påfallende er forskjellene i ubestemt form flertall av de samme ordene. I setesdalsmålet er formene hesta, vegji, bygdi, grytu, hus, men i kystmålene hestår, veiår, bygdår, grydår, husår. I midtbygdene i Aust-Agder er bøyningssystemet uniformert omtrent som i kystmålene. Se artikkelen dialektar på Agder.

Kystmålene i Aust-Agder (til og med Gjerstad, Vegårshei, Froland, Herefoss, Birkenes) går sammen med ytre sørøstnorsk i å mangle i-omlyd i presens av sterke verb. Her heter det komme(r), sove(r), gå(r) – og også har – mot kjem'e, søv'e, jeng'e – og hev'e lenger inn i landet.

Personlig pronomen er i entall e(g) og i flertall mi. Ved Tvedestrand finnes en påfallende utjamning, idet du blir brukt både som subjekt og ikke-subjekt: eg vil vere hos du.

Syvertsen, Ole Bernt: "Egdemål" i Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, 281-88, isbn 82-05-06463-6

Torp, Arne: Landvikmålet, 1986, isbn 82-90694-00-8, Finn boken

Hannaas 1921, Torleiv Hannaas: Sætesdals-målet. I: Norske Bygder I: Bergen: J. Grieg.                      

Torp 1990, Arne Torp: Hvor er Sørlandet – og hva er sørlandsk? I: Jahr (red.) 1990, Ernst Håkon Jahr: Den store dialektboka: 29-44. Oslo: Novus.

Skjekkeland 1999, Martin Skjekkeland: Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? I: Målbryting 2/1999: 76-97 (= Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg). Universitetet i Bergen.        

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. juli 2015 skrev Ellie Mäkelä

Hei, Martin! Korleis ville du ha klassifisert målanae i Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad? Dei nemnte kommunane har alle tjukk L, men ikkje kløyvd infinitiv. Eg ville då klassifisert dei som vikværske. Kvifor har du også klassifisert Kragerø-målet som Sørlege e-mål?

17. august 2015 skrev Martin Skjekkeland

Hei Markus!
Eg har vore på reise og har ikkje fått svara på spørmåla dine. Etter den tradisjonen som finst i norsk dialektgransking heilt frå 1890-åra, har måla aust på Agder blitt klassifiserte som "Sørleg e-mål". Nokre gonger også som "Sørlandsk". Merkelg nok blir desse måla då ein vestnorsk type. Grunnen til dette er at desse dialektane ikkje har klyvd infinitiv (ikkje jamvektssystemet) - og er då i prisippet vestnorske. Men desse måla har som du seier, tjukk l pluss andre austlege målmerke. Dei har myjkje felles med dei vikværske dialektane. Mange dialektforskarar i dag meiner at jamvektssytemet er eit for "gammaldags" merke å gå ut frå, særleg sidan unge folk på Auslandet ikkje har att så mange jamvekstsord med ending -a i infinitiv. Det er altså tradisjonen som gjer dei nemnde måla til "ikkje-austnorske". Dialekten i Kragerø kjem vel inn under same tankegangen. Heller ikkje her har dei klyvd infinitiv , iføgje dei tradfisjonelle målførekarta.
Om alt dette kan me gjerne samtala vidare. Ha ein god dag!
Martin skjekkeland

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.