dialekter i Aust-Agder

Aust-Agder fylke er hovedområdet for de sørlige e-målene. Sammen med Aust-Agder går den sørvestlige delen av Telemark og den sørøstlige delen av Vest-Agder. Her ender infinitiv og ubestemt form av svake hunkjønnsord på -e: lese, finne og kone, gryte. Øst for dette området er det jamvektmål, i vest er det a-mål. Av andre målgeografiske sammenhenger kan nevnes at den østnorske tykke l finnes lengst øst i Agder, i og omkring Risør, og at grensen for den østlige lavtonen i grove trekk følger fylkesgrensen mot Vest-Agder. Det siste vil si at ord som sola, huset, byen har den laveste musikalske tonen på den første stavelsen. Skarre-r rår i kystmålene og har bredt seg innover landet i ny tid. Denne r-typen finnes videre vestover. Det samme gjelder de bløte konsonantene i former som tab, båd, tag (for tap, båt, tak). Denne uttalen rår fra Moland, Flosta og vestover, men bare i de ytre målene. Vest for Aust-Agder går «den bløte kyststripen» lenger inn i landet. Ved grensen i øst kan enkeltord med b, d, eller g finnes inne på området for p, t, k, således kjødd for kjøtt (jf. stedsnavnet Kjøddvika med forlenget d for eldre t, men k i -vika).

Det er større forskjell mellom dialektene i ytre og indre Aust-Agder enn mellom dialekter noe annet sted i landet. Særlig skiller setesdalsmålet seg ut som vel det mest arkaiske målføre i landet (se Setesdal, språk). I de ytre bygdene er derimot lyd- og formverk sterkt forenklet. Kystmålene i Aust-Agder skiller således ikke mellom rotvokalene i verbet love og substantivet låve, og noen bymål skiller ikke mellom rotvokalene i verbet træ (ei nål) og substantivet tre. Som eksempler på forskjellene i formsystemet kan en nevne bøyningsformer av substantivene hest, veg, bygd, gryte og hus: I setesdalsmålet har disse ordene i bestemt form entall formene hesten, vegjen, bygdei, gryta, huse. I kystmålene har de formene hesten, veien, bygda, gryda, huse. Enda mer påfallende er forskjellene i ubestemt form flertall av de samme ordene. I setesdalsmålet er formene hesta, vegji, bygdi, grytu, hus, men i kystmålene hestår, veiår, bygdår, grydår, husår. I midtbygdene i Aust-Agder er bøyningssystemet uniformert omtrent som i kystmålene. Se artikkelen dialektar på Agder.

Kystmålene i Aust-Agder (til og med Gjerstad, Vegårshei, Froland, Herefoss, Birkenes) går sammen med ytre sørøstnorsk i å mangle i-omlyd i presens av sterke verb. Her heter det komme(r), sove(r), gå(r) – og også har – mot kjem'e, søv'e, jeng'e – og hev'e lenger inn i landet.

Personlig pronomen er i entall e(g) og i flertall mi. Ved Tvedestrand finnes en påfallende utjamning, idet du blir brukt både som subjekt og ikke-subjekt: eg vil vere hos du.

Syvertsen, Ole Bernt: "Egdemål" i Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, 281-88, isbn 82-05-06463-6

Torp, Arne: Landvikmålet, 1986, isbn 82-90694-00-8, Finn boken

Hannaas 1921, Torleiv Hannaas: Sætesdals-målet. I: Norske Bygder I: Bergen: J. Grieg.

Torp 1990, Arne Torp: Hvor er Sørlandet – og hva er sørlandsk? I: Jahr (red.) 1990, Ernst Håkon Jahr: Den store dialektboka: 29-44. Oslo: Novus.

Skjekkeland 1999, Martin Skjekkeland: Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området? I: Målbryting 2/1999: 76-97 (= Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg). Universitetet i Bergen.