Setesdalsbanen

Kristiansand var sammen med Trondheim, Hamar, Drammen, Bergen og Stavanger jernbaneknutepunkt utenfor Kristiania rundt 1880, og banene som ble bygd var i hovedsak beregnet på å åpne landdistriktene for å styrke tilgangen på landbruksvarer og å skaffe et større marked for varer produsert i byene.

Som de fleste nye lokale jernbanene den gang, ble Setesdalsbanen bygd med smalspor (sporvidde 1067 millimeter), men med noe krappere kurver enn vanlig, ned til 100 meter radius. Banen var ved åpningen 78 km lang, og gikk fra Kristiansand via Grovane, Iveland og Evje til Byglandsfjord der det var forbindelse med båtruter videre nordover på Byglandsfjorden. Kristiansand ble det sentrale handelssenteret for dalen.

I 1938 var Sørlandsbanen med normalspor bygd ferdig til Kristiansand, og Setesdalsbanen gikk deretter fra Grovane til Byglandsfjord. Banen ble nedlagt i 1962, og var da den siste norske smalsporede jernbane i normal drift. Banens stajonsbygninger er tegnet av Paul Due i dragestil, og de fleste eksisterer fortsatt.

Da banen ble nedlagt, ble det tatt et initiativ fra to danske jernbaneentusiaster for å ta vare på en vel fem kilometer lang strekning fra Grovane og nordover med sikte på å etablere en museumsjernbane. I 1963 ble Setesdalsbanens Hobbyklubb stiftet, og i 1964 ble det første «hobbytoget» kjørt fra Grovane og 4,7 km nordover til Beihølen dam. Med dette ble Setesdalsbanen åpnet som Norges første museumsjernbane. Museumsjernbanen er siden 2007 en av avdelingene i Vest-Agder-museet IKS. Museumsjernbanen ble gjenoppbygget til Beihøldalen (ca 5,5 km fra Grovane) i 1996 og til Røyknes (8 km fra Grovane) i 2004.

• jernbane

• Setesdalsbanens venner
• Setesdalsbanen hos Vestagdermuseene

• Olsen, Roar & Knut John Bakken m.fl., red.: Fra gamp til damp: Setesdalsbanen – de første hundre år, 1996, isbn 82-994070-0-1