Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Aust-Agder

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Aust-Agder, fylke som utgjør Sørlandets østre del, og består av skagerrakkysten fra Gjernestangen øst for Risør til Kvåsefjorden vest for Lillesand og skog-, dal- og fjelltraktene innenfor. Aust-Agder grenser i nord og øst til Telemark, i vest til Vest-Agder og Rogaland.

Navnet Agder (norrønt Agðir eller Egðafylki) har usikker tolkning, kan være en avledning av ǫgd, 'være skarp'. Navnet skulle da bety 'landet som stikker ut i havet'. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, 'sjøgang'. Da må navnet bety 'landet ved det urolige havet'.

Før 1919 het fylket Nedenes amt.

Våpenet (godkjent 1958) har to gull bjelker mot rød bakgrunn. Motivet henspiller på trelasthandelen og den betydning denne har hatt og har i fylket.

Aust-Agder har 2,8 prosent av landets samlede areal, men bare 1,1 prosent av landets jordbruksareal; av fylkene har bare Oslo og Finnmark et mindre jordbruksareal. I Aust-Agder setter et kupert terreng med små sammenhengende områder med løsmasser begrensninger for jordbruket som et meget gunstig klima ikke helt kan kompensere for. Klimaet i kyststrøkene har imidlertid gitt mulighet for en allsidig planteproduksjon med et betydelig innslag av hagebruk, særlig grønnsaker og bær.

Hovedvekten i fylkets jordbruk ligger likevel på et allsidig husdyrhold. Av jordbruksarealet i fylket, som 2016 utgjorde 110 000 dekar, ble således hele 83 prosent nyttet som eng til slått og beite og bare vel fem prosent til korn og oljevekster. Brukene er gjennomgående små, i 2016 gjennomsnittlig 160 dekar jordbruksareal per bruk  mot 239 dekar i landet som helhet. Bare Hordaland og Sogn og Fjordane har en lavere gjennomsnittlig bruksstørrelse. Av brukene i Aust-Agder med over 5 dekar jordbruksareal er 71 prosent på mindre enn 200 dekar (2016).

Hagebruket, som nesten i sin helhet foregår i kystkommunene, kan illustreres ved noe enkle tall: Mens Aust-Agder har 1,1 prosent av landets jordbruksareal, er fylkets andel av landets samlede hagebruksareal 2,0 prosent, av grønnsaksarealet friland 1,9 prosent og av bærarealet 3,0 prosent (2016). Fylket har videre 3,6 prosent av arealet i veksthus og 12,6 prosent av arealet i planteskoler (2006).

Arealet med produktiv skog i Aust-Agder utgjorde i 2015 3 555 000 dekar  eller 39 prosent av fylkets totalareal. Avvirkningen var i 2015 355 600 m3 eller 3,5 prosent av landets samlede avvirkning dette året. Jord- og skogbruk drives en del i kombinasjon. Skogen er av særlig betydning i de indre skogbygdene, særlig langs Arendals- og Tovdalsvassdragene. Etter avvirkningen er Åmli og Froland og Vegårshei de viktigste skogkommunene (2015).

Det drives relativt lite yrkesfiske i Aust-Agder. Fisket drives som kystfiske på lokale fiskestammer og til havs etter reker, torsk og makrell som utgjør de viktigste slagene. Rundt halvparten av fangsten til fiskebåtene hjemmehørende i Aust-Agder (etter førstehåndsverdi) ilandføres utenfor fylket (2016). Samlet ilandførte fylkets fiskere 2015 i alt 4662 tonn til en førstehåndsverdi av 114,4 millioner kroner hvorav 47 prosent gjaldt skalldyr.

Havbruk er en næring i vekst. Det drives oppdrett av laks, og også produksjon av blåskjell.

Den ytre del av Aust-Agder, området sør for den sørlandske breksjen, har et mangfold av malm- og mineralforekomster. Fylket var kjent som det mest jernrike sønnafjells og hadde betydelig bergverksdrift på 1700- og 1800-tallet (blant annet Næs Jernverk i Tvedestrand og Frolands Verk). Nå er det bare mineralforekomstene som gir grunnlag for økonomisk drift gjennom utvinning av feltspat og kvarts.

Aust-Agder har landets tredje minste industriproduksjon blant landets fylker, etter de to nordligste fylkene (2015). Industrien ligger i stor grad langs kysten (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør) selv om det er gjort mye for å styrke innlandskommunene med ny industri. Fylket hadde 2015 i alt 598 bedrifter med 5092 sysselsatte og en bruttoproduksjonsverdi på 9,8 milliarder kr i bergverksdrift og industri; dette utgjorde 3,8 prosent av landets bedrifter, 2,1 prosent av sysselsettingen og 1,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien i landets industri. Dette året lå 70 prosent av fylkets industrisysselsetting i de nevnte kystkommunene.

Produksjon av verkstedsprodukter (metallvarer, maskiner, elektrisk materiell og transportmidler) dominerer fylkets industri med 51 prosent av industriens sysselsatte i 2015. Av andre industribransjer merkes (andel av industrisysselsettingen): trelast-/trevareindustri (19 prosent),  næringsmiddelindustri (11 prosent) og gummi-, plast- og mineralsk industri (ni prosent).

Flere av bedriftene i verkstedindustrien, blant annet Pusnes på Tromøy og Kitron i Kilsund, leverer høyteknologisk utstyr til forsvarsindustri, skipsfart og offshorevirksomhet, medisinsk forskning og kommunikasjons- og energisektoren. Bak den relativt store andelen av industrisysselsatte i Aust-Agder i produksjon av gummi-, plast- og mineralske produkter merkes ikke minst en betydelig plastbåtindustri. I trelast-/trevareindustrien er betydelige bedrifter i flere av de indre bygdene, blant annet det store sagbruket på Simonstad i Åmli.

Produksjonen av vannkraft i fylket foregår vesentlig i Arendals- og Otravassdraget. Disse to vassdragene hadde 2016 henholdsvis 70 og 26 prosent av fylkets elektrisitetsproduksjon (midlere årsproduksjon). Største enkeltverk er Brokke kraftverk i Valle kommune (Otravassdraget) som alene står for 32 prosent av fylkets elektrisitetsproduksjon.

Midlere årsproduksjon ved vannkraftverkene i Aust-Agder var ved årsskiftet 2012/13 4641 GWh eller 3,6 prosent av landets totale produksjon. Gjenværende utbyggbar vannkraft utgjorde på dette tidspunktet om lag 1358 GWh (1,7 prosent av landets totale gjenværende potensial) hvorav 771 GWh var vernet.

Selv om Aust-Agder har hatt atskillig vekst i de tjenesteytende næringene de siste årene, er denne sektoren relativt lite utviklet i fylket. Dette skyldes dels den meget spredte bosetningen og dermed svake tettstedsutviklingen i indre strøk, dessuten Kristiansands innflytelse i de sørvestre delene av fylket. Fylket hadde i 2013 bare 1,5 prosent av landets varehandelsomsetning, mot 2,2 prosent av folkemengden.

Tilsvarende hadde Aust-Agder 2013 bare 1,0 prosent av landets samlede omsetningsverdi i forretningsmessig tjenesteyting (regnskap og revisjon, databehandling, juridisk og teknisk tjenesteyting, reklame, eiendomsdrift m.m.).

Fylket har en stor tilstrømning av turister til kystområdene i sommerhalvåret. Det er også betydelig vinterturisme i den nordlige delen av Setesdal (Hovden). Mange av de tilreisende ferierer i egne fritidsboliger, og flere kommuner har måttet begrense hyttebyggingen. Overnattingsbedriftene i Aust-Agder (hoteller, hyttegrender, campingplasser og vandrerhjem) hadde 2014 en samlet kapasitet på 2830 senger og på årsbasis 790 000 gjestedøgn, 2,6 prosent av gjestedøgnene i hele landet.

Blant de viktigste turistattraksjonene i fylket kan nevnes museumsanlegget Merdøgård på Merdøy utenfor Arendal, den gamle bebyggelsen på Tyholmen i Arendal (blant annet byens rådhus, Kalleviggården), Knut Hamsuns hjem Nørholm ved Grimstad, Næs Jernverksmuseum i Holt ved Tvedestrand, og Setesdal med sterke folkemusikk-, husflids- og sølvsmedkunsttradisjoner. Fylket har en rekke bygdetun med bygninger til dels fra middelalderen, særlig i Setesdal.

Aust-Agder hadde 2013 3002 km offentlige veier (3,2 prosent av hele landet) hvorav 446 km riksveier. Fylket hadde på samme tid 67 887 person- og varebiler, 2,3 prosent av hele landet. Viktigste hovedvei er E 18 som i hovedtrekk følger kysten gjennom hele fylket. Viktige hovedveier ellers er Fv. 42 fra Arendal over Evje i Setesdal til Egersund, og Rv. 9 fra Kristiansand, som følger Setesdal nordover til E 134 i Haukeligrend i Telemark. Rv. 41 fører fra Kristiansand via Birkeland og de indre skogbygdene i fylket til Brunkeberg, også det på E 134 i Telemark.

Sørlandsbanen går gjennom fylket over en strekning på rundt 110 km. Den følger den sørlandske breksjen som går et stykke inn fra kysten, stort sett parallelt med denne. Fra Nelaug stasjon er det sidespor til Arendal. Sidespor for godstransport fra Nelaug nordover til Simonstad i Åmli, del av den nedlagte Treungenbanen. Setesdalsbanen som så vidt kommer inn i fylket etter forlengelsen til Røyknes i 2004, ble nedlagt i 1962, men har veterantogtrafikk om sommeren med utgangspunkt i Grovane stasjon på Sørlandsbanen.

Sjøtransport av gods har en viss betydning; fylket har rutefart på kysten og mellom Norge og utlandet. Arendal er den dominerende havnebyen. Aust-Agder har ikke egen flyplass, men har fast bussforbindelse til Kjevik lufthavn ved Kristiansand.

Kommuner Areal
Risør 193,0 6 936
Grimstad 303,6 22 692
Arendal 270,1 44 576
Gjerstad 322,1 2 511
Vegårshei 355,7 2 104
Tvedestrand 217,6 6 051
Froland 644,6 5 713
Lillesand 190,4 10 702
Birkenes 674,2 5 178
Åmli 1 130,6 1 856
Iveland 261,6 1 342
Evje og Hornnes 550,2 3 614
Bygland 1 113,7 1 200
Valle 1 265,3 1 246
Bykle 1 467,1 952
I alt 9 157,8 116 673
Innb. (2016)
Arendal 42 788
Grimstad 12 522
Lillesand 7 530
Risør 4 535
Blakstad 2 890
Birkeland 2 819
Tvedestrand 2 309
Evje 2 428
Myra 727

Rykene

724

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.