Hummer

KF-bok. begrenset

Hummer, slekt Homarus i underordenen Pleocyemata innen langhalekreps i orden tifotkreps. Dette er blant de mest ettertraktede krepsdyr for konsum.

Hummer har et velutviklet brystskjold og en kraftig, muskelfylt bakkropp. Første par brystbein har to ulike, solide klosakser (fangst- og angrepsvåpen); den ene er en knuseklo med solide knuter eller tenner, den andre en smalere skjæreklo med sagtannet egg. Hannene har kraftigere klør enn hunnene.

Skallet hos levende hummer er grønnsvart med blåaktige knuter og pigger, men ved koking blir det rødt. Hummerens naturlige mørke farge skyldes et pigment i skallets ytre del. Pigmentet består av et fargestoff (karotenoid) som er bundet til et protein. Karotenoidet er selv rødt, men når det bindes til proteinet, endres det til blått. Ved koking vil proteinet bli ødelagt (denaturert) og bindingen til karotenoidet brytes.

Europeisk hummer, Homarus gammarus, er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet til Lofoten, men kan av og til forekomme helt nord til Tromsø. En fast bestand finnes i Tysfjorden; Tysfjord kommune fører en hummer i sitt våpen. Amerikansk hummer, Homarus americanus, som også er observert i norske farvann, er større enn den europeiske, men muligens tilhører begge samme art. Kartlegging av den amerikanske hummerens spredning i norske farvann er viktig for å fange opp en eventuell konkurranse med den fra før sårbare europeiske hummeren. Amerikansk hummer kan føre med seg sykdomssmitte og parasitter som er ukjent og kan være farlig for den europeiske. De to artene kan også få fertilt avkom under gitte forhold. Tiltak mot innføring av amerikansk hummer, som for eksempel importforbud, vurderes.

Hummer har et variert kosthold. De lever blant annet av blåskjell, snegler, børstemark, eremittkreps og åtsler.

Hummeren er etter merkingsforsøk å dømme temmelig stasjonær, vandrer lite og er for det meste å finne på taregrodd steinbunn på 5–40 meters dyp, grunnest om sommeren når overflatevannet er varmest. De trives best på steder de kan gjemme seg, for eksempel blant stein og i kløfter. Hummeren blir kjønnsmoden når den er fra 9 til 11 år gammel, og er da over 22 cm lang. Den vokser ennå i mange år, og europeisk hummer kan nå en lengde på ca. 50 cm. Amerikansk hummer kan bli opptil én meter lang og veie 20 kg. Hunnhummeren bærer eggene som såkalt utrogn under halen i omtrent ett år. Under gytingen kommer rognen ut, blir befruktet og festes til hårene på spalteføttene under bakkroppen til hunnen. Dette foregår oftest i juli–august, og klekkingen skjer på forsommeren det påfølgende år. Eggene blir befruktet under gytingen idet de passerer et hulrom på underkroppen hos hunnen, hvor hannen tidligere har anbrakt en pakke med sine spermier.

Den nyklekkede larven er svært ulik de voksne og lever frittsvømmende. De søker til å begynne med oppover i vannet. I løpet av den første sommeren skifter larven skall fem–sju ganger og blir for hvert skallskifte mer og mer lik en voksen hummer. Ved femte skallskifte går den over til bunnstadiet og ser da ut som en vanlig liten hummer, som når vinteren begynner har en lengde på 18-20 mm.

Sykdommer, se fiskesykdommer.

Den enkleste måten å avlive hummer på, er å slippe den ned i kokende vann så den øyeblikkelig bedøves. Det foregår en diskusjon om hummer kan føle smerte.

Kunstig oppdrett av hummer er vanskelig, noe som blant annet skyldes dens aggressive og kannibalske tilbøyeligheter. I tillegg må vannet stadig sirkuleres, de må få nok mat og det stilles store krav til renslighet. Utsetting av hummeryngel på havbeite ved Kvitsøy i Rogaland har gitt gode resultater, og gjenfangsten er høy.

Fangst av hummer drives overalt hvor den finnes i noe større mengder. Tidligere ble den ofte tatt med tang, men i vår tid er hummerfangst kun tillatt med teiner. Teinene agnes med fersk fisk eller krabber.

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt bestemmelser om forbud mot fangst av hummer. Fredningstiden er (2015): På kyststrekningen svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane: 1. desember-30.september, for resten av landet: 1. januar-30. september. Minstemål på hummer for fangst er 25 cm.

Årlig er det registrert fangst av 30–60 tonn hummer, men mørketallene er trolig store. Norsk hummer brukes mest i fersk tilstand, men en del går også til hermetikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.