Hummer

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Hummer, slekt Homarus i underordenen Pleocyemata innen langhalekreps i orden tifotkreps. Dette er blant de mest ettertraktede krepsdyr for konsum, og fangstene er sterkt regulert her i landet.

Hummer har et velutviklet brystskjold og en kraftig, muskelfylt bakkropp. Første par brystbein har to ulike, solide klosakser (fangst- og angrepsvåpen); den ene er en knuseklo med solide knuter eller tenner, den andre en smalere skjæreklo med sagtannet egg. Hannene har kraftigere klør enn hunnene.

Skallet hos levende hummer er grønnsvart med blåaktige knuter og pigger, men ved koking blir det rødt. Hummerens naturlige mørke farge skyldes et pigment i skallets ytre del. Pigmentet består av et fargestoff (karotenoid) som er bundet til et protein. Karotenoidet er selv rødt, men når det bindes til proteinet, endres det til blått. Ved koking vil proteinet bli ødelagt (denaturert) og bindingen til karotenoidet brytes.

Europeisk hummer, Homarus gammarus, er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet og nordover. I Norge er den utbredt fra svenskegrensen, rundt Sør-Norge til Trondheimsfjorden. Dessuten finnes verdens nordligste, faste bestand i Tysfjorden; Tysfjord kommune har en hummer i sitt våpen.

Amerikansk hummer, Homarus americanus, som også er observert i norske farvann, er større enn den europeiske, men kan være vanskelig å skille fra hverandre. Kartlegging av den amerikanske hummerens spredning i norske farvann er viktig for å fange opp en eventuell konkurranse med den sårbare europeiske hummeren. Amerikansk hummer kan føre med seg sykdomsmitte og parasitter som er ukjente og kan være farlig for den europeiske. De to artene kan også få fertilt avkom under gitte forhold. Tiltak mot innføring av amerikansk hummer, som for eksempel importforbud, vurderes. Så sent som i 2015 ble det fanget tre eksemplarer i Norge.

Hummer har et variert kosthold. De lever blant annet av blåskjell, snegler, børstemark, eremittkreps og åtsler.

Hummeren er etter merkingsforsøk å dømme temmelig stasjonær, vandrer lite og er for det meste å finne på taregrodd steinbunn på 5–40 meters dyp, grunnest om sommeren når overflatevannet er varmest. De trives best på steder de kan gjemme seg, for eksempel blant stein og i kløfter. Hummeren blir kjønnsmoden når den er fra 9 til 11 år gammel, og er da over 22 cm lang. Den vokser ennå i mange år, og europeisk hummer kan nå en lengde på ca. 50 cm. Amerikansk hummer kan bli opptil én meter lang og veie 20 kg. Hunnhummeren bærer eggene som såkalt utrogn under halen i omtrent ett år. Under gytingen kommer rognen ut, blir befruktet og festes til hårene på spalteføttene under bakkroppen til hunnen. Dette foregår oftest i juli–august, og klekkingen skjer på forsommeren det påfølgende år. Eggene blir befruktet under gytingen idet de passerer et hulrom på underkroppen hos hunnen, hvor hannen tidligere har anbrakt en pakke med sine spermier.

Den nyklekkede larven er svært ulik de voksne og lever frittsvømmende. De søker til å begynne med oppover i vannet. I løpet av den første sommeren skifter larven skall fem–sju ganger og blir for hvert skallskifte mer og mer lik en voksen hummer. Ved femte skallskifte går den over til bunnstadiet og ser da ut som en vanlig liten hummer, som når vinteren begynner har en lengde på 18-20 mm.

Sykdommer, se fiskesykdommer.

Den enkleste måten å avlive hummer på, er å slippe den ned i kokende vann så den øyeblikkelig bedøves. Det foregår en diskusjon om hummer kan føle smerte.

Kunstig oppdrett av hummer er vanskelig, noe som blant annet skyldes dens aggressive og kannibalske tilbøyeligheter. I tillegg må vannet stadig sirkuleres, de må få nok mat og det stilles store krav til renslighet. Utsetting av hummeryngel på havbeite ved Kvitsøy i Rogaland har gitt gode resultater, og gjenfangsten er høy.

Fangst av hummer drives overalt hvor den finnes i noe større mengder. Tidligere ble den ofte tatt med tang, men i vår tid er hummerfangst kun tillatt med teiner. Teinene agnes oftest med fisk.

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt bestemmelser om forbud mot fangst av hummer. Fredningstiden er (2017): På kyststrekningen svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane: 1. desember-30.september, for resten av landet: 1. januar-30. september. Minstemål på hummer for fangst er 25 cm (totallengde). I 2017 ble det innført nye reguleringer (for mer informasjon se anbefalte lenker). Blant annet er det innført obligatorisk påmeldingsordning for både fritids- og yrkesfiskere. Videre er det innført et maksimalmål på 32 cm for Skagerrak. 

I 2006 ble det etablert fire fredningsområder for hummer i Skagerrak (Kvernskjær på Hvaler, Bolærne på Nøtterøy, Risør i Risør havn og Flødevigen i Arendal). Både fangstrate og størrelse har økt i fredningsområdene og i 2014 inviterte Fiskeridirektoratet kommunene langs kysten til å etablere fredningsområder for hummer. Per 2017 er det totalt etablert 20 frednings-/ bevaringsområder for hummer.  Reguleringene i disse områdene varier noe, men i hovedsak har områdene forbud mot faststående fiskeredskaper (kun tillatt med stang- og snørefiske).

Årlig er det registrert fangst av 30–60 tonn hummer. Studier fra Agderfylkene viser at de reelle fangstene kan være opp mot 14 ganger høyere hvis man inkluderer  fritidsfisket og urapporterte fangster i kommersielt fiske. Norsk hummer brukes mest i fersk tilstand og selges i hovedsak innenlands.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.