Citrus sinensis

Citrus sinensis, appelsin. Foto fra: Skines, SW of Chania, Hellas

Global produksjon av appelsin, 1961-2021

1961 15976472
1962 16634907
1963 16664757
1964 16614897
1965 18775889
1966 20772633
1967 23447781
1968 22029651
1969 25191750
1970 24930789
1971 26380925
1972 27709043
1973 30633768
1974 31437149
1975 32298657
1976 34031345
1977 33901208
1978 33867453
1979 34773455
1980 40014476
1981 39686432
1982 38131198
1983 41539628
1984 38989820
1985 40875792
1986 42236352
1987 43801214
1988 46060004
1989 50877687
1990 49705680
1991 51998044.7
1992 54070367.57
1993 55457184.14
1994 54810375.23
1995 58461704.54
1996 60765763.8
1997 65638302.13
1998 61667176.41
1999 61738062.71
2000 63851249.3
2001 60146848.71
2002 62068876.47
2003 59854448.35
2004 64938843.86
2005 63145972.08
2006 65406564.29
2007 65264454.34
2008 69321725.41
2009 68391514.93
2010 70531968.83
2011 72443805.66
2012 70310912.02
2013 73079107.38
2014 72369178
2015 72616330.02
2016 73054229.48
2017 73442596.29
2018 73276530.72
2019 76216362.4
2020 76566646.65
2021 75567951.83
Kilde: FAOSTAT

Appelsin er frukten til appelsintreet, som er en krysning mellom arter i slekten Citrus i rutefamilien. Det er den mest spiste av alle sitrusfrukter, og den er blant de viktigste kildene til C-vitamin i det norske kostholdet. Det finnes ulike sorter av appelsiner, noen dyrket for ferskvarekonsum, andre for produksjon av juice.

Faktaboks

Uttale
appelsˈin
Etymologi
Navnet appelsin betyr kinesisk eple og stammer fra nederlandsk sinaasappel/appelsien. Det engelske navnet, orange, stammer fra sanskrit nāraṅga.
Vitenskapelig navn
Citrus x aurantium
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
75,6 millioner tonn (2021)

Navngivning og slektskap

Det er to hovedtyper av appelsiner; bitterappelsin (pomerans) og søt appelsin (den vi normalt spiser). Tidligere ble de regnet som ulike arter, henholdsvis Citrus aurantium og Citrus sinensis. Ettersom de kommer av krysninger av de samme foreldreartene, mandarin (Citrus reticulata) og pomelo (Citrus maxima), har de nå felles navn, Citrus x aurantium. Av samme grunn omfatter navnet Citrus x aurantium også andre kommersielt viktige sitrusfrukter som grapefrukt, klementin og tangelo.

Utbredelse

Citrus sinensis

Citrus sinensis, appelsin. Foto fra: Skines, SW of Chania, Hellas

Appelsintreet stammer fra tropisk Asia og har vært dyrket i Kina i flere tusen år. Arabere brakte bitterappelsinen til Europa. Trolig ble den dyrket på Sicilia tidlig på 1000-tallet og rundt Sevilla i Spania sent på 1100-tallet. Søt appelsin kom til Europa omkring år 1500 og har siden vært dyrket i middelhavslandene, men det var først på 1700-tallet at den fikk kommersiell betydning.

Columbus brakte appelsinfrø til Haiti på sin andre reise i 1493, men først da portugiserne tok med seg bedre sorter fra Kina på 1500-tallet, spredde den seg raskt til store deler av Amerika. Den er senere blitt en viktig industri i Florida, California og Brasil.

Hollandske bosettere brakte appelsinen til Sør-Afrika på midten av 1600-tallet, og på slutten av 1700-tallet kom den til Australia.

Beskrivelse

Appelsinblomster
Appelsin har velduftende blomster

Appelsintreet blir 10–12 meter høyt, er eviggrønt med læraktige, elliptiske blad og hvite, velluktende blomster som kan bli opptil 4 centimeter i diameter. Blomstene danner frø og frukter uten forutgående befruktning, gjennom apomiksis.

Appelsinfrukten er et flerrommet, aromatisk bær med tykt, seigt skall som er prikket av kjertler som inneholder eteriske (flyktige) oljer. Rommene i bæret er fylt av et saftig fruktkjøtt som er dannet av saftfylte hårceller.

Evolusjonært opphav

Appelsinens opphav

Appelsinens opphav som en krysning mellom mandarin og pomelo, etter Ollitrault et al. 2012.

Appelsinens opphav
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Genetisk forskning viser at alle sitrusfrukter stammer fra krysninger mellom to eller flere av fire opprinnelige arter: papeda (Citrus hystrix), sukatsitron (Citrus medica), mandarin (Citrus reticulata) og pomelo (Citrus maxima). Søt appelsin har trolig oppstått ved at en hybrid mellom pomelo og mandarin har blitt tilbakekrysset med mandarin. Appelsinfrøet dannes uten befruktning, gjennom apomiksis. En mengde varieteter har derfor oppstått ved at knoppmutasjoner har blitt videreført til neste generasjon.

Kultivarer av søt appelsin

Blodappelsin
Blodappelsin, også kalt rød appelsin, er en rød variant av vanlig appelsin

Det fins flere hundre kultivarer (sorter, kulturformer) av søt appelsin som varierer med hensyn til størrelse, farge, syrlighet, smak, modningstidspunkt, avkastning og fraværet av frø. Kultivarene deles i fire grupper: «common», «navel», «blood» og «acidless».

«Common» har lyst, saftig fruktkjøtt og lavt innhold av det bitre stoffet limonin (må ikke forveksles med limonen). Dette gjør gruppen spesielt egnet til produksjon av juice. Av kjente «common»-sorter som importeres til Norge er 'Salustiana', 'Valencia', 'Valencia Late' og 'Midnight'.

«Navel», på norsk kalt navleappelsin, har en ekstra krans av fruktblad som gjør at det dannes en ekstra frukt i frukten som en «navle» i spissen. Høyere innhold av limonin gjør «navel» gode på smak, men de egner seg dårlig til produksjon av juice. Til Norge importeres blant annet 'Navel', 'Navelina', 'Navel Late', 'Lane Late', 'Cambria', 'Chistlets', 'Barnfield', 'Raustenberg' og 'Widthcrans'.

Gruppen «blood», på norsk kalt blodappelsin og rød appelsin, har mer eller mindre rødt skall og fruktkjøtt. Noen sorter som importeres til Norge er 'Sanguina', 'Sanguinella', 'Tarocco', 'Tarocco rosso', 'Ippolito' og 'Moro'. Den røde fargen skyldes antocyaniner.

Grapefrukt er en tilbakekrysning mellom appelsin og pomelo, og klementin er en tilbakekrysning mellom appelsin og mandarin.

Bruk

Det meste av appelsiner går til ferskvarekonsum og til produksjon av juice. Bitterappelsin (pomerans) regnes som den beste til appelsinmarmelade. Olje fra skallet til bitterappelsin brukes til å smaksette likører som grand marnier, cointreau og curaçao.

På 1700-tallet fantes det oransjerier på enkelte store gårder i Norge (ifølge Christopher Hammers «Norsk kogebok» fra 1793).

Næringsinnhold

Appelsin inneholder cirka 52 milligram C-vitamin per 100 gram spiselig vare og er en av de viktigste C-vitamin-kildene i norsk kosthold. Vanninnholdet er cirka 91 prosent, og tilførsel av energi utgjør om lag 153 kilojoule.

Produksjon

Appelsin er jordens mest dyrkede og økonomisk viktigste trefrukt med omkring 83 millioner tonn i 2021. Søt appelsin utgjør omkring 50 prosent av verdens sitrusproduksjon. De største produsentene er Brasil, India og Kina. Appelsin dyrkes mest i tropiske og subtropiske områder. I dyrking okuleres knopper av de gode sortene på ett eller to år gamle grunnstammer. Produksjonen i USA og Brasil har de siste årene gått tilbake på grunn av spredningen av bakteriesykdommen huanglongbing (HLB).

Appelsin kom første gang på det norske markedet omkring 1820, men ble først viktig på 1950-tallet. I dag kommer appelsinene i norske butikker oftest fra Spania (80 prosent), Italia og Egypt.

Største produsentland i 2021

Land 1000 tonn
Brasil 16 215
India 10 270
Kina 7 665
Mexico 4 595
USA 4 015
Spania 3 605
Egypt 3 000
Indonesia 2 514
Iran 2 140
Italia 1 771

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

appelsin
Citrus x aurantium
Tidligere vitenskapelig navn

Citrus x sinensis

Artsdatabanken-ID
156068
GBIF-ID
8077391

Kommentarer (2)

skrev David A. Tørre

Hei, Store norske leksikon! Artiklene 'appelsin' og 'pomerans' hevder begge at respektive arts vitenskapelige navn er 'Citrus aurantium'. Den autogenererte faktaboksen i 'appelsin' sier at 'Citrus sinensis' er utgått. Er det riktig, eller kan det ha skjedd noe feil i genereringen? Artsdatabanken synes ikke å være enig. Beste hilsen David

svarte Guro Djupvik

Hei, David
Takk for observant innspill, vi ser på saken!
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg