Appelsin. Trær med modne frukter på en appelsinplantasje.

SCODE. begrenset

Appelsin er frukten til appelsintreet (Citrus x sinensis), som er en artrutefamilien. Appelsin er en sitrusfrukt, rik på C-vitamin

Det finnes ulike appelsintyper med både gult og rødt fruktkjøtt. Noen dyrkes for ferskvarekonsum andre for juiceproduksjon.

Appelsintreet stammer fra tropisk Asia og har vært dyrket i Kina i flere tusen år. Det kom til Europa ca. 1500, og har siden vært dyrket i middelhavslandene.  

Appelsin er jordens mest dyrkede og viktigste trefrukt. De største produsentene er Brasil, USA (spesielt Florida og California), Mexico og India. Appelsinene i norske butikker kommer oftest fra Spania (80 %), Italia og Egypt.

Appelsintreet blir 10–12 m høyt, er eviggrønt med læraktige elliptiske blad og hvite velluktende blomster som kan bli opp til 4 cm i diameter. Blomstene danner frø og frukter uten forutgående befruktning gjennom apomiksis. 

Appelsinfrukten er et flerrommet aromatisk bær med tykt, seigt skall som er prikket av kjertler som inneholder eteriske (flyktige) oljer. Rommene i bæret er fylt av et saftig fruktkjøtt som er dannet av saftfylte hårceller.

Ved dyrkingen okuleres knopper av de gode sortene på ett- eller to-årige grunnstammer.

I nyere tid har sitrusslekta blitt undersøkt med genetiske metoder for å identifisere de ulike evolusjonære linjene innen slekta. For sitrus generelt, er konklusjonen at alle sitrusfrukter stammer fra ulike krysninger mellom to eller flere av fire opprinnelige arter: papeda eller villsitron (Citrus subgen. Papeda), sukatsitron (C. medica), mandarin (C. reticulata) og pomelo (C. maxima). For appelsin spesielt har forskere funnet at dens gener består av 25% pomelo og 75% mandarin. De konkluderer med at en hybrid mellom pomelo og mandarin har blitt tilbakekrysset med mandarin, og dermed oppsto appelsinen. Appelsinfrøet dannes uten befruktning, gjennom apomiksis, og en mengde varieteter har dermed oppstått som følge av at egenskaper spres og nedarves lett.

Det finnes flere varieteter av appelsinen. Noen har gult fruktkjøtt, andre rødt. 

Eksempler på «blonde» appelsinsorter med gult fruktkjøtt er 'Valencia Late', 'Shamouti' og 'Salustiana'. Navelappelsin har en ekstra krans av fruktblad som gjør at det dannes en ekstra frukt i frukten som en «navle» i spissen, f.eks. sortene 'Navel' og 'Navelina' importeres til Norge.

En varietet av appelsin er blodappelsin, C. sinensis var. sanguinea med rødt fruktkjøtt. 'Sanguina', 'Sanguinella' og 'Moro' er blodappelsinsorter som importeres til Norge. Grapefrukt, C. paradisi, antar man har oppstått ved krysning mellom pomelo og appelsin.

Appelsin inneholder ca. 50 mg vitamin C per 100 g spiselig vare og er en av de viktigste kildene for vitamin C i norsk kosthold. Tilsvarende er vanninnholdet ca. 86 % og tilførsel av energi ca. 169 kJ.

1000 tonn
Brasil 17 222
USA 10 473
Mexico 3 970
Kina 3 843
Spania 3 034
India 2 980
Italia 2 053
Iran 1 850
Egypt 1 725
Pakistan 1 400
Hellas 1 200
Tyrkia 1 160
Sør-Afrika 1 082
Verden 62 171

Kilde: FAO

Omfatter pomerans

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.