appelsin

Appelsin. Trær med modne frukter på en appelsinplantasje.

av . Begrenset gjenbruk

Appelsin er frukten til appelsintreet (Citrus x sinensis), som er en art i rutefamilien. Appelsin er en sitrusfrukt, rik på C-vitamin.

Faktaboks

Uttale
appelsˈin
Etymologi
Navnet appelsin betyr kinesisk eple og stammer fra nederlandsk sinaasappel/appelsien. Det engelske navnet, orange, stammer fra sanskrit nāraṅga.
Også kjent som

Citrus sinensis

Det finnes ulike appelsintyper med både gult og rødt fruktkjøtt. Noen dyrkes for ferskvarekonsum andre for juiceproduksjon.

Utbredelse

Appelsintreet stammer fra tropisk Asia og har vært dyrket i Kina i flere tusen år. Det kom til Europa ca. 1500, og har siden vært dyrket i middelhavslandene.

Appelsin er jordens mest dyrkede og viktigste trefrukt. De største produsentene er Brasil, USA (spesielt Florida og California), Mexico og India. Appelsinene i norske butikker kommer oftest fra Spania (80 %), Italia og Egypt.

Beskrivelse

Appelsin har velduftende blomster
Appelsinblomster av . CC BY NC SA 3.0

Appelsintreet blir 10–12 m høyt, er eviggrønt med læraktige elliptiske blad og hvite velluktende blomster som kan bli opp til 4 cm i diameter. Blomstene danner frø og frukter uten forutgående befruktning gjennom apomiksis.

Appelsinfrukten er et flerrommet aromatisk bær med tykt, seigt skall som er prikket av kjertler som inneholder eteriske (flyktige) oljer. Rommene i bæret er fylt av et saftig fruktkjøtt som er dannet av saftfylte hårceller.

Ved dyrkingen okuleres knopper av de gode sortene på ett- eller to-årige grunnstammer.

Evolusjonært opphav

Appelsinens opphav som en krysning mellom mandarin og pomelo, etter Ollitrault et al. 2012. Enkeltbildene av de ulike fruktene er henta fra wiki commons.

Appelsinens opphav av . CC BY NC SA 3.0

I nyere tid har sitrusslekta blitt undersøkt med genetiske metoder for å identifisere de ulike evolusjonære linjene innen slekta. For sitrus generelt, er konklusjonen at alle sitrusfrukter stammer fra ulike krysninger mellom to eller flere av fire opprinnelige arter: papeda eller villsitron (Citrus subgen. Papeda), sukatsitron (C. medica), mandarin (C. reticulata) og pomelo (C. maxima). For appelsin spesielt har forskere funnet at dens gener består av 25% pomelo og 75% mandarin. De konkluderer med at en hybrid mellom pomelo og mandarin har blitt tilbakekrysset med mandarin, og dermed oppsto appelsinen. Appelsinfrøet dannes uten befruktning, gjennom apomiksis, og en mengde varieteter har dermed oppstått som følge av at egenskaper spres og nedarves lett.

Varieteter

Det finnes flere varieteter av appelsinen. Noen har gult fruktkjøtt, andre rødt.

Eksempler på «blonde» appelsinsorter med gult fruktkjøtt er 'Valencia Late', 'Shamouti' og 'Salustiana'. Navelappelsin har en ekstra krans av fruktblad som gjør at det dannes en ekstra frukt i frukten som en «navle» i spissen, f.eks. sortene 'Navel' og 'Navelina' importeres til Norge.

En varietet av appelsin er blodappelsin, C. sinensis var. sanguinea med rødt fruktkjøtt. 'Sanguina', 'Sanguinella' og 'Moro' er blodappelsinsorter som importeres til Norge. Grapefrukt, C. x paradisi, antar man har oppstått ved krysning mellom pomelo og appelsin.

Næringsinnhold

Appelsin inneholder ca. 50 mg vitamin C per 100 g spiselig vare og er en av de viktigste kildene for vitamin C i norsk kosthold. Tilsvarende er vanninnholdet ca. 86 % og tilførsel av energi ca. 169 kJ.

Produksjon 2003

1000 tonn
Brasil 17 222
USA 10 473
Mexico 3 970
Kina 3 843
Spania 3 034
India 2 980
Italia 2 053
Iran 1 850
Egypt 1 725
Pakistan 1 400
Hellas 1 200
Tyrkia 1 160
Sør-Afrika 1 082
Verden 62 171

Kilde: FAO

Omfatter pomerans

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg