appelsin

Appelsin. Trær med modne frukter på en appelsinplantasje.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Appelsin er frukten til appelsintreet (Citrus x sinensis), som er en art i rutefamilien. Appelsin er en sitrusfrukt, rik på C-vitamin.

Faktaboks

uttale:
appelsˈin
etymologi:
Navnet appelsin betyr kinesisk eple og stammer fra nederlandsk sinaasappel/appelsien. Det engelske navnet, orange, stammer fra sanskrit nāraṅga.
også kjent som:

Citrus sinensis

Det finnes ulike appelsintyper med både gult og rødt fruktkjøtt. Noen dyrkes for ferskvarekonsum andre for juiceproduksjon.

Utbredelse

Appelsintreet stammer fra tropisk Asia og har vært dyrket i Kina i flere tusen år. Det kom til Europa ca. 1500, og har siden vært dyrket i middelhavslandene.

Appelsin er jordens mest dyrkede og viktigste trefrukt. De største produsentene er Brasil, USA (spesielt Florida og California), Mexico og India. Appelsinene i norske butikker kommer oftest fra Spania (80 %), Italia og Egypt.

Beskrivelse

Appelsin har velduftende blomster

Appelsintreet blir 10–12 m høyt, er eviggrønt med læraktige elliptiske blad og hvite velluktende blomster som kan bli opp til 4 cm i diameter. Blomstene danner frø og frukter uten forutgående befruktning gjennom apomiksis.

Appelsinfrukten er et flerrommet aromatisk bær med tykt, seigt skall som er prikket av kjertler som inneholder eteriske (flyktige) oljer. Rommene i bæret er fylt av et saftig fruktkjøtt som er dannet av saftfylte hårceller.

Ved dyrkingen okuleres knopper av de gode sortene på ett- eller to-årige grunnstammer.

Evolusjonært opphav

Appelsinens opphav som en krysning mellom mandarin og pomelo, etter Ollitrault et al. 2012. Enkeltbildene av de ulike fruktene er henta fra wiki commons.

Appelsinens opphav
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I nyere tid har sitrusslekta blitt undersøkt med genetiske metoder for å identifisere de ulike evolusjonære linjene innen slekta. For sitrus generelt, er konklusjonen at alle sitrusfrukter stammer fra ulike krysninger mellom to eller flere av fire opprinnelige arter: papeda eller villsitron (Citrus subgen. Papeda), sukatsitron (C. medica), mandarin (C. reticulata) og pomelo (C. maxima). For appelsin spesielt har forskere funnet at dens gener består av 25% pomelo og 75% mandarin. De konkluderer med at en hybrid mellom pomelo og mandarin har blitt tilbakekrysset med mandarin, og dermed oppsto appelsinen. Appelsinfrøet dannes uten befruktning, gjennom apomiksis, og en mengde varieteter har dermed oppstått som følge av at egenskaper spres og nedarves lett.

Varieteter

Det finnes flere varieteter av appelsinen. Noen har gult fruktkjøtt, andre rødt.

Eksempler på «blonde» appelsinsorter med gult fruktkjøtt er 'Valencia Late', 'Shamouti' og 'Salustiana'. Navelappelsin har en ekstra krans av fruktblad som gjør at det dannes en ekstra frukt i frukten som en «navle» i spissen, f.eks. sortene 'Navel' og 'Navelina' importeres til Norge.

En varietet av appelsin er blodappelsin, C. sinensis var. sanguinea med rødt fruktkjøtt. 'Sanguina', 'Sanguinella' og 'Moro' er blodappelsinsorter som importeres til Norge. Grapefrukt, C. x paradisi, antar man har oppstått ved krysning mellom pomelo og appelsin.

Næringsinnhold

Appelsin inneholder ca. 50 mg vitamin C per 100 g spiselig vare og er en av de viktigste kildene for vitamin C i norsk kosthold. Tilsvarende er vanninnholdet ca. 86 % og tilførsel av energi ca. 169 kJ.

Produksjon 2017

1000 tonn
Brasil 17460
Kina 1 8564
India 7647
Mexico 4630
USA 4616
Spania 3357
Egypt 1 3014
Indonesia 2295
Tyrkia 1950
Pakistan 1 1585
Iran 1561
Italia 1501
Sør-Afrika 1453
Marokko 1037
Verden 1 73313

1) Estimerte tall. Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg