opal

Opal varianten Hyalitt fra Tarcal, Ungarn.
Hyalitt av . Gjengitt med tillatelse

Opal fra Queensland, Australia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Opal av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Opal, amorft mineral eller såkalt mineraloid som består av silisiumdioksid (kiselsyre eller silika, SiO2) med varierende innhold av vann, vanligvis 4–9 %. Edle opaler er blant de best betalte edelstener.

Faktaboks

Uttale
opˈal
Etymologi
av sanskrit ‘edelsten’

Opal ble tidligere antatt å være en fullstendig amorf substans, men det har vist seg at den til dels kan være bygd opp av tettpakkede, submikroskopiske kuler av cristobalitt. Fargespill hos edelopal beror på interferensfenomener i slike tette kulepakninger, mens de forskjellige fargene hos uedel opal skyldes innhold av finfordelt fremmedmateriale (pigmentering).

Opal forekommer særlig i hulrom i dagbergarter og sedimentære bergarter, dannet ved avsetning fra varme, kiselsyreholdige løsninger. Den kan også avsettes i forbindelse med varme kilder (kiselsinter, geyseritt). Kiselsyreholdige løsninger som impregnerer organisk materiale, kan føre til dannelse av treopal, «forsteinet tre». Dessuten dannes opal som skallmateriale f.eks. hos radiolarer og diatomeer.

Edelopal har et vakkert fargespill og er en skattet edelsten; kjennes særlig fra Australia. Syntetisk edelopal av førsteklasses kvalitet kom på markedet i 1970-årene. Andre edle opalvarieteter er den gulrøde og nesten klare ildopal (Mexico) og den blålige girasol

Alminnelig opal er gjennomskinnelig eller uklar, viser ikke fargespill og kan være hvit, gul, rød, brun eller grønn (f.eks. jaspopal, som er jernholdig og har gulaktig farge). Hyalitt er en glassklar, fargeløs varietet, og hydrofan blir gjennomsiktig når den legges i vann.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg