Opal, amorft mineral eller såkalt mineraloid som består av silisiumdioksid (kiselsyre eller silika, SiO2) med varierende innhold av vann, vanligvis 4–9 %. Edle opaler er blant de best betalte edelstener.

Opal ble tidligere antatt å være en fullstendig amorf substans, men det har vist seg at den til dels kan være bygd opp av tettpakkede, submikroskopiske kuler av cristobalitt. Fargespill hos edelopal beror på interferensfenomener i slike tette kulepakninger, mens de forskjellige fargene hos uedel opal skyldes innhold av finfordelt fremmedmateriale (pigmentering).

Opal forekommer særlig i hulrom i dagbergarter og sedimentære bergarter, dannet ved avsetning fra varme, kiselsyreholdige løsninger. Den kan også avsettes i forbindelse med varme kilder (kiselsinter, geyseritt). Kiselsyreholdige løsninger som impregnerer organisk materiale, kan føre til dannelse av treopal, «forsteinet tre». Dessuten dannes opal som skallmateriale f.eks. hos radiolarer og diatomeer.

Edelopal har et vakkert fargespill og er en skattet edelsten; kjennes særlig fra Australia. Syntetisk edelopal av førsteklasses kvalitet kom på markedet i 1970-årene. Andre edle opalvarieteter er den gulrøde og nesten klare ildopal (Mexico) og den blålige girasol

Alminnelig opal er gjennomskinnelig eller uklar, viser ikke fargespill og kan være hvit, gul, rød, brun eller grønn (f.eks. jaspopal, som er jernholdig og har gulaktig farge). Hyalitt er en glassklar, fargeløs varietet, og hydrofan blir gjennomsiktig når den legges i vann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.