asbest

Asbest har hatt en rekke bruksområder på grunn av varmebestandighet og isolasjonsevne både for varme og elektrisitet og vært brukt i form av asbestull, asbestgarn og asbestpapp. Disse produktene har vært brukt til isolasjon av dampkjeler og ovner og til varmebestandige pakninger. Asbest har også vært brukt i maling og sementvarer (asbestsement, eternitt), i bremsebånd og bremseklosser for biler og større kjøretøy. I store deler av verden er rør laget av asbestsement mye benyttet i vann og kloakknett. Asbest har også vært brukt i filtre for filtrering av syrer på grunn av sin syrebestandighet.

Asbest innebærer ingen risiko med mindre asbestfibre frigjøres fra asbestmaterialet. Dette kan skje ved at asbesten skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest er blitt brukt i bygninger, industri, båter og ulike offshore installasjoner fra rundt 1920 og fram til 1985 da totalforbudet av kom. Størst bruk var det i perioden etter andre verdenskrig og fram til 1980. Verdensproduksjonen ble mer enn tidoblet frem til begynnelsen av 1970-årene. I 1973 ble det produsert omtrent 4 millioner tonn. I 2019 ble det produsert vel 1 millioner tonn, hovedsakelig i land som tilhørte tidligere Sovjetunionen.

Asbest kan forårsake flere alvorlige sykdommer. De kreftformene som er sterkest relatert til asbesteksposisjon er lungehinnekreft (malignt mesoteliom) og lungekreft. Asbest kan også føre til godartet fortykkelse av brysthinnen (pleuraplaque/kalk), asbestpleuritt og asbestose. Det kan også oppstå asbest relatert kreft i andre indre organer som svelg, tarm, nyrer og eggstokker, ved at asbestfibre kan vandre fra lungevev til magen eller svelges sammen med slim fra luftveiene. Sammenhengen mellom asbest eksponering og kreft i disse andre organene er ikke like godt etablert som for de asbestrelaterte sykdommene i lungene.

Risikoen for helseskade oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan tas inn via innånding.

I Norge ble asbest forbudt fra 1985 på grunn av fare for utvikling av kreft. Fordi innånding av asbeststøv er helsefarlig, er det i en rekke land innført restriksjoner i forbindelse med bruken av stoffet. I Norge skal alle som skal utføre asbestsanering ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Regelverket har krav til hvordan asbestsaneringen skal planlegges og gjennomføres for å unngå eksponering for asbeststøv.

ILO og ICOH har begge jobbet for et internasjonalt forbud om produksjon, transport og bruk av asbest.

Arbeidsgiver eller byggherre som setter i gang vedlikeholds- eller bygningsarbeid, har ansvaret for å kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne kan bli eksponert for asbeststøv og påse at arbeid som innebærer mulighet for asbesteksponering blir utført av godkjent virksomhet.

Asbest forekommer på ganger i basiske bergarter.

Asbestmineraler forekommer flere steder i Norge, og i større mengder på Svalbard, men har ikke vært gjenstand for drift.

Krysotilasbest er den viktigste handelsvaren, og det er store forekomster i Québec, Canada. Såkalt blå-asbest (krokidolitt) består av amfibolmineralet riebeckitt og utvinnes i Sør-Afrika. Amositt, fra Transvaal, er en asbestform av ferrogedritt, også en amfibol.

• asbestsanering
• asbestsement
• eternitt
• mesoteliom
• amfibol
• krysotil
• mineraler

• mindat.org: Asbestos
• Arbeidstilsynet: temaside om asbest