asbest

Asbest har hatt en rekke anvendelser på grunn av sin varmebestandighet og isolasjonsevne både for varme og elektrisitet, blant annet i form av asbestull, asbestgarn og asbestpapp til isolasjon av dampkjeler og ovner og til varmebestandige pakninger. Asbest har også vært brukt i maling og sementvarer (asbestsement), i bremsebånd og bremseklosser for biler og på grunn av sin syrebestandighet til filtrering av syrer.

I årene etter andre verdenskrig fikk asbest stadig økende anvendelse, og verdensproduksjonen ble mer enn tidoblet frem til begynnelsen av 1970-årene. I 1973 var den omtrent 4 millioner tonn.

Asbestmineraler forekommer flere steder i Norge, og i større mengder på Svalbard, men har ikke vært gjenstand for drift. Krysotilasbest er den viktigste handelsvaren; store forekomster i Québec, Canada. Såkalt blå-asbest (krokidolitt) består av amfibolmineralet riebeckitt og utvinnes i Sør-Afrika. Amositt, fra Transvaal, er en asbestform av ferrogedritt, også en amfibol.

Fordi innånding av asbeststøv er helsefarlig, er det i en rekke land innført restriksjoner i forbindelse med bruken av stoffet. Bruk i Norge ble forbudt fra 1985 på grunn av fare for utvikling av kreft. De kreftformer som er sterkest relatert til asbesteksposisjon er brysthinnekreft (malignt mesoteliom) og lungekreft. Asbest kan også føre til godartet fortykkelse av brysthinnen og asbestose.

• asbestsanering
• mesoteliom
• epidemi