Asbest, fintrådet, bøyelig mineral som enten er en varietet av mineralet amfibol (hornblendeasbest) eller serpentin (krysotil). Forekommer på ganger i basiske bergarter.

Forekomst. Asbestmineraler forekommer flere steder i Norge, og i større mengder på Svalbard, men har ikke vært gjenstand for drift. Krysotilasbest er den viktigste handelsvaren; store forekomster i Québec, Canada. Såkalt blå-asbest (krokidolitt) består av amfibolmineralet riebeckitt og utvinnes i Sør-Afrika. Amositt, fra Transvaal, er en asbestform av ferrogedritt, også en amfibol.

Bruk. Asbest har hatt en rekke anvendelser pga. sin varmebestandighet og isolasjonsevne både for varme og elektrisitet, bl.a. i form av asbestull, asbestgarn og asbestpapp til isolasjon av dampkjeler og ovner og til varmebestandige pakninger. Asbest har også vært brukt i maling og sementvarer (asbestsement), i bremsebånd og bremseklosser for biler og pga. sin syrebestandighet til filtrering av syrer.

I årene etter den annen verdenskrig fikk asbest stadig økende anvendelse, og verdensproduksjonen ble mer enn tidoblet frem til begynnelsen av 1970-årene. I 1973 var den ca. 4 mill. tonn.

Helsefare, forbud. Fordi innånding av asbeststøv er helsefarlig, er det i en rekke land innført restriksjoner i forbindelse med bruken av stoffet. Forbud mot bruk i Norge fra 1985. pga. fare for utvikling av kreft. De kreftformer som er sterkest relatert til asbesteksposisjon er brysthinnekreft (malignt mesoteliom) og lungekreft. Asbest kan også føre til godartet fortykkelse av brysthinnen og asbestose.

Fjerning av asbestholdige materialer, se asbestsanering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.